Har vi mennesker skapt klimaendringer med vår adferd og vårt forbruk?

Diskusjonen om årsakene til klimaendringer pågår. Årsakene tar ikke professor Arne Stuanes og hans forskergruppe ved Norges landbrukshøgskole (NLH) stilling til. De er mer opptatt av hvilke effekter klimaendringer vil få i naturen.

- Det å vite hvilke effekter som kan oppstå, er en forutsetning for å kunne komme fram til mottiltak. I Norge må vi dokumentere de effektene som kan oppstå hos oss, sier Arne Stuanes.

Manipulerer naturen

Årlig variasjon i klima er naturlig, og det er først når man kan påvise en trend at vi vil kunne få en effekt. Forskerne mener en manipulering vil gi raskere svar på det man tror vil komme til å skje i naturen.

De går derfor inn og manipulerer naturen for å provosere fram resultater naturen selv ville brukt år på å frambringe. Disse og andre resultater kan så brukes i ulike modeller for å finne ut hva som kan skje i større områder.

Hovedhensikten med forskningsprosjektet er å studere hvordan klimaendringer påvirker tilførsel av nitrogen og utvasking av nitrogen og karbon. Deretter hvordan disse endringene griper inn i vassdrag og områder langs kysten.

Nitrogen og karbon

Både nitrogen og karbon frigjøres når organisk materiale i jorda brytes ned. Disse to stoffene henger derfor nært sammen, og forholdet mellom dem har stor biologisk betydning.

Begge forekommer også naturlig i store mengder, så hvorfor være så opptatt av hvordan klimaet virker på disse? Svaret er at endrede ytre påvirkninger, slik som endret klima, vil kunne påvirke sirkuleringen av nitrogen og karbon på en merkbar måte, nettopp fordi de finnes i store mengder.

Nitrogen kan virke forsurende, slik at vi kan få surere vann når nitrogen vaskes ut. Nitrogen er også et næringsstoff som kan gjøre vassdrag og marine kystområder altfor næringsrike.

- Får man økt karbon i vann, kan det gi farge på vannet, i tillegg vil for mye organisk materiale redusere drikkekvaliteten. Dette kan få store følger for oss i Norge, fordi mye av drikkevannet stammer fra overflatevann. I alle fall vil det gi vannverkene en ekstrajobb når de må rense vannet, sier Stuanes

Mer frysing og tining

Klimaendringer kan for eksempel føre til mindre snø. Hypotesen er at mer frysing og tining frigjør større mengder nitrogren og karbon.

Forskerne manipulerer derfor med naturen, og forskutterer denne endringen ved å fjerne snø i kontrollerte områder. Under isolasjonsmatter får man en stabil temperatur og et stabilt og sammenlignbart grunnlag å måle ut fra.

- Får vi en høyere middeltemperatur kan det føre til økt nedbør sommer og høst, noe modellberegningene har vist, sier Stuanes.