– De gir oss trolig et typisk europeisk verdensbilde, sier Karoline Kjesrud.

I sin doktorgradsavhandling har hun analysert det islandske manuskriptet «Holm Perg 7 fol.»

Den håndskrevne boken fra sent 1400-tall befinner seg i dag i Stockholm. Den stammer imidlertid fra en storgård på Island, og den inneholder ikke mindre enn elleve ulike riddersagaer.

– Det som overrasket meg først, var at disse sagaene er så forskjellige, sier Kjesrud.

Hun har blant annet tatt for seg alle de motivene og elementene som gir hver enkelt saga et særpreg.

Sagaene er skrevet ned på samme gård til samme tid. Men, påpeker stipendiaten, de spenner fra de helt enkle eventyrene, som synes å være blott til lyst, til de mye mer komplekse og innholdsrike fortellingene.

– Denne litteraturen hadde åpenbart flere funksjoner. Den skulle ikke bare underholde, den skulle blant annet også formidle kunnskap, sier hun.

– Det må ses i sammenheng med at boken i senmiddelalderen er blitt mer tilgjengelig i samfunnet. Flere leser og har behov for å vite mer om verden.

Populære riddersagaer

Hvem leserne av riddersagaene var, er vanskelig å si med sikkerhet.

– I og med at disse sagaene er produsert på en storgård, kan man tenke seg at det i første rekke var mektige bønder. I senmiddelalderen var det ikke lenger bare kirkens menn som leste, men mer generelt mennesker i maktposisjoner.

At sagaene var populære, er Kjesrud ikke i tvil om. Antallet riddersagaer er blant annet betydelig større enn antallet islendingesagaer. Likevel er det islendingesagaene som har vært tillagt størst betydning og har fått mest oppmerksomhet. Fram til nylig.

Det viser seg, ifølge Kjesrud, at det er en sammenheng mellom de elleve sagaenes narrative struktur og den funksjonen teksten har.

– Sagaene som har en forholdsvis enkel struktur, har også en enkel funksjon. De skal stort sett underholde, og handlingen foregår innenfor et begrenset rom, med aktører som er mest i ro.

Sagaene som har en avansert struktur derimot, tar leserne med rundt i verden og er spekket med kunnskap, påpeker hun.

– Strukturen beveger seg med helten i historien, og sagaen får dette lærde preget.

For Kjesrud er det viktig å få fram sagaenes forhold til den tiden og det miljøet de ble skrevet ned i. Hun har derfor valgt å sammenlikne dem med andre lærde samtidstekster i stedet for andre sagaer.

– Jeg mener å ha funnet at sagaene på mange måter speiler et verdensbilde. De ideer og forestillinger man hadde på denne tiden, gjenspeiles i det som fortelles om helten og hans reise. Sagaene er uttrykk for datidens mentalitet.

Jakten på det gode liv

Kristendommen gjennomsyret datidens samfunn, påpeker Kjesrud, og den kristne moral står sentralt i sagaene. Men også interessen for kunnskap og lærdom. Det overnaturlige hører naturlig med så lenge det tjener det gode.

– Helten foretar alltid en reise. Ser du dette som veien til det gode liv – en type selvutvikling?

– Ja. Jeg mener det er mulig å se det slik, at sagaene også speiler en interesse for hvordan man skal oppnå det gode liv, ikke bare rikdom, men også personlig utvikling.
De gjengse ideer og forestillinger fra senmiddelalderen som riddersagaene gir et speilbilde av, var islendingene neppe alene om, poengterer stipendiaten.

– Vi er generelt veldig glad i å presentere det som er typisk norsk, eller som her, typisk islandsk. Men jeg tror det verdensbildet som trer fram i de islandske riddersagaene, var mer typisk europeisk. Det er først og fremst en europeisk mentalitet vi blir presentert for, sier Kjesrud.

Bakgrunn:

Karoline Kjesrud forsvarte 8.april sin doktorgradsavhandling Lærdom og fornøyelse. Sagaer om helter på eventyr – et speilbilde av ideer og forestillinger fra senmiddelalderen på Island, ved Universitetet i Oslo.

Kjesruds doktorgradsarbeid ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier inngår i et større forskningsprosjekt om den romantiske litteraturen. Prosjektet heter Translation, Transmission and Transformation. Old Norse Romantic Fiction and Scandinavian Vernacular Literacy 1200-1500.