Snøskredvarsling var opprinnelig en svært manuell jobb med sterke innslag av fotturer, spadegrep og papirmapper. Men utvikling og anvendelse av informasjonsteknologi har for lengst gjort sitt inntog også på dette området.

Norge er langt fremme i utvikling og digitalisering av ulike typer skredvarsling. Programmene som er utviklet for snøskredvarsling i Norge kan tilpasses til for eksempel jordskredvarsling i andre deler av verden.

- Vi trenger mange typer informasjon for å utarbeide et snøskredvarsel for et spesifikt område. Eksempler er terrenginformasjon, dominerende trekk ved klimaet, vær- og nedbørobservasjoner for de siste dagene, og informasjon om tidligere skred i området, forteller Christian Jaedicke, skredekspert ved NGI (Norges Geotekniske Institutt).

Digital dataflyt i tre stadier

Bruk av digitale medier i snøskredvarsling foregår generelt i tre stadier:

• nødvendige dataene samles inn
• prosessering og vurdering av data
• utsending av eventuelt skredvarsel.

NGI bruker ulike typer programvare og teknologi i de tre stadiene. Jaedicke og kollegene ved NGI benytter MATLAB (Matrix Laboratory) til å skrive et spesialprogram som henter inn dataene, analyserer dem og lager grafer og plotter som brukes til å analysere skredrisikoen.

- Vi kombinerer MATLAB blant annet med det geografiske informasjonssystemet ArcGis, som gjør det mulig å jobbe med kart og markere fareområder og andre forhold, sier Jaedicke.

ArcGis er en forholdsvis kostbar klientapplikasjon som må installeres på hver enkelt pc, og kan derfor ikke brukes til å spre informasjon til mange brukere. Skredvarslene blir derfor bearbeidet slik at de blir tilgjengelig fra vanlige nettlesere, og resultatet er at abonnentene kan sitte hvor som helst og sjekke skredvarslene på nett etter hvert som de kommer.

Spesifiserte skredvarsler

- Det finnes ikke en landsdekkende snøskredvarsling i Norge, slik som i Alpene, men Meteorologisk institutt sender ut varsler om for eksempel “stor” eller “meget stor” skredfare for hele landsdeler. NGI har imidlertid mange henvendelser og oppdrag fra miljøer med behov for mer spesifiserte varsler enn dette.

Jernbaneverket ønsker for eksempel å vite hvilke strekninger på Bergensbanen som kan være skredfarlige akkurat nå, med tanke på at to ulike skredområder som ligger bare noen hundre meter fra hverandre kan ha helt ulik risiko.

- Detaljerte skredvarsler er derfor en spesifisert tjeneste, som kan utarbeides og leveres hver dag i sesongen, forteller Jaedicke.

Flom- og skredvarsling i Nicaragua

Teknologien som brukes til å lage spesifiserte snøskredvarsler i Norge, anvendes også i Nicaragua til å varsle risiko for flom og jordskred. Flere tusen mennesker omkom i flommer og jordskred da Nicaragua ble rammet av orkanen Mitch i 1998.

Dette førte til at det norske Utenriksdepartementet finansierte et samarbeid om å utvikle et varslings- og beredskapssystem for jordskred i Nicaragua. Den norske bistanden har blant annet ført til at det er opprettet en internettjeneste som i sanntid viser nedbør i hele Mellom-Amerika.

Kartene kan vise aktuell nedbør og nedbør akkumulert over henholdsvis 6, 12 og 24 timer, og oppdateres hver time. Nedbørsdataene kommer fra National Oceanographic and Atmospheric Agency (NOAA) og blir delvis beregnet ved Columbia State University.

Sluttproduktet fremstilles i Managua ved det nicaraguanske landstudieinstituttet INETER, mens NGI har gitt teknisk bistand og bidratt med programvare.

Satelitter og bakkestasjoner

- Programvaren som brukes i Nicaragua er sterkt beslektet med den norske, men inngangsdataene er nokså forskjellige. Nicaraguanerne kan nemlig bruke satellittdata fra NOAA, som i parentes bemerket er forpliktet til å legge alle sine data ut på internett fordi de er en amerikansk statlig organisasjon.

NOAAs satelitter måler overflatetemperaturen på toppen av tordenskyene over det amerikanske kontinentet, og disse temperaturene kan omregnes til nedbørsmengder med svært god presisjon.

- Prinsippet er nokså enkelt: Høyere skyer er kaldere på toppen, og inneholder mer nedbør, forteller Jaedicke.

Det er mye vanskeligere å måle nedbørsmengder i Norge enn i Nicaragua, rett og slett fordi landet vårt ligger langt mot nord. Nicaragua ligger nær ekvator og er godt dekket av geostasjonære satellitter som beveger seg i samme hastighet som jorden, og som derfor henger over regionen hele tiden i en høyde av ca 40 000 kilometer.

Værradarnettverk i Norge

Det er umulig å få en geostasjonær satellitt til å henge stille over Norge, fordi slike satellitter bare kan henge over ekvator. Norge er isteden dekket av satellitter i lave polare baner (ca 800 kms høyde), men disse fotograferer bare deler av landområdet i “striper” og kortere tidsrom før de forsvinner og kommer igjen i samme bane neste dag.

De sirkumpolare satellittene kan til sammen dekke hele det norske landområdet i løpet av fire-fem timer, men dette er ikke nok til å overvåke nedbøren. Meteorologisk institutt er derfor i ferd med å bygge ut et nettverk av bakkebaserte værradarstasjoner, som allerede dekker store deler av Norge.

Mennesker trengs fortsatt

- Datasystemene i Norge og Nicaragua har store likhetstrekk, men i begge tilfellene er det slik at det trengs mennesker til å foreta den endelige vurderingen av skredfare, forteller Jaedicke.

Det er ennå ingen som har klart å lage programmer som kan lage automatiske skredvarsler, og det kan hende at vi aldri kommer så langt, fordi vurderingene er så komplekse. Det kan for eksempel være helt ulike nedbørsforhold i Bergen og på Sotra, fem kilometer lenger ut mot havet.

Det kan godt komme et snøskred i én skråning, men ikke i en annen skråning som ligger 100 meter unna. - Vi kommer aldri helt bort fra at skredforskerne må ut i felten og studere forholdene, mener Jaedicke.

Skredvarsler via SMS

Det er ofte små forandringer som kan forbedre skredvarslingen som en sluttbrukerorientert tjeneste, og det er ikke alltid nødvendig å skrive store og nye programmer for å oppnå fremskritt.

Skredvarsler, som tradisjonelt har vært sendt på telefaks, har siden 2006 blitt sendt ut via e-post og SMS til alle mottakere av skredvarslingstjenester.

Mer informasjon:

Nedbørsestimater i Mellom-Amerika
Værradarer i Norge
Meteorologiske satellitter
Snøskred ifm. friluftsliv i Norge