Det er kanskje ikke så mange som snakker om det.

Den sviende brannen bak brystbeinet. Syra i strupen. Rapingen. Søvnløsheten. Hosten og den hese stemmen. Eller kvalmen og den trange, trange halsen.

Men undersøkelser tyder på at hele 17 prosent av befolkningen i Norge lider av gastroøsofageal reflukssykdom, GERD, en sykdom som forårsakes av at magesyre trenger opp i spiserøret. Det er altså ikke unormalt mye magesyre som er problemet, men at lukkemuskelen nederst i spiserøret ikke stenger skikkelig.

De fleste kan råke ut for problemet etter en litt hemningsløs julemiddag. Men for hundretusenvis av nordmenn kommer plagene også når de spiser normalt. I dag etter dag. Uke etter uke.

- Dette er til de grader en folkesykdom, sier professor Jan Gunnar Hatlebakk ved Universitetet i Bergen, som har behandlet reflukspasienter og forsket på sykdommen i en årrekke.

Kan gi kreft

For de fleste som rammes av reflukssykdom, begrenser konsekvensene seg til ubehag og redusert livskvalitet. Men for noen få kan følgene bli katastrofale.

Spiserøret er ikke lagd for å tåle den sterke syra fra magesekken. Med stadige sure oversvømmelser nedenfra kan slimhinnene skades. Det kan oppstå sår og arr.

I ett av ti tilfeller kan cellene i spiserøret endre seg. Dette gir på sikt en mangedobling av risikoen for kreft i spiserøret – en svært alvorlig kreftform.

Tilbyr livsstilsråd og medikamenter

Forskning tyder på at forekomsten av reflukssykdom har økt betydelig i de siste tiåra, både i Norge og i andre industrialiserte land. 

Selv om det kanskje ikke snakkes mye om plagene i det offentlige rom, er problematikken velkjent for helsepersonale. Og det finnes hjelp å få.

Når pasientene beskriver plagene sine kan legene tilby både livsstilsråd og syredempende medisiner.

Problemet er bare at forskningen vi har ikke støtter alle disse rådene.

Og medisinene er heller ikke noen god løsning i lengden. 

De syrereduserende midlene demper symptomene uten å gjøre noe med de underliggende årsakene til plagene. De stopper bare plagene i spiserøret ved å redusere det normale syrenivået i magen med opptil 90 prosent.  

Ikke dokumenterte råd

Det florerer mange livsstilsråd for reflukspasienter:

Gå ned i vekt. Slutt å røyke. Unngå alkohol. Kutt kaffen, sjokoladen, fettet, peppermynteteen, sitrusfruktene, drikken med kullsyre, den krydrede maten og måltidene på kvelden.

Men leter man etter vitenskapelig dokumentasjon for at rådene virker, er det mindre å finne. Det er gjort få studier og resultatene spriker.

Det vi har best dokumentasjon for, er at vekta har noe å si. Flere studier, også fra Norge, viser at risikoen for å få reflukssykdom øker jo tyngre du blir, forklarer Eivind Ness-Jensen ved NTNU, som har forsket på sykdommen. 

– Pasienter som klarer å gå ned i vekt, blir ofte kvitt symptomene, sier han.

Ness-Jensen peker også på en studie som viser at noen pasienter ble bedre da de sluttet å røyke. 

Men dette gjaldt bare for pasienter med normal vekt. Kanskje skyldes dette at overvekt er en mye viktigere årsak, slik at en mindre effekt av røyking blir vanskelig å skjelne hos de som veier mye.

Ingen dokumentert sammenheng med mat og alkohol

En ny oppsummering av forskningen peker mot at det kan være lurt å unngå måltider like før leggetid, og at det kan hjelpe å heve hodeenden av senga.

Men når det gjelder kostholdsrådene, er det skralt med vitenskapelige bevis.

Det er knapt gjort undersøkelser som har testet om pasientene faktisk blir bedre av å endre spisevanene. Og oppsummeringer av den forskningen som er gjort, har ikke funnet noen tydelig kobling til verken alkohol eller mat.

– Det er riktig at det er lite dokumentasjon for at slike livsstilsendringer virker, sier Ness-Jensen.

Hatlebakk fra Universitetet i Bergen bekrefter dette.

– Det gis råd som ikke er så godt faglig underbygd, sier han.

Likevel mener begge at det kan være grunn til å anbefale endringer i livsstilen.

Har kuttet alt

– Pasientene deler sine erfaringer med legen, sier Hatlebakk.

De forteller at problemene øker når de spiser visse typer mat. Og det er ofte de samme varene som går igjen. Slike erfaringer kan legen dele med andre pasienter.

På den annen side risikerer man også å gi inntrykk av at mennesker stort sett har refluks på grunn av en dårlig livsstil og dermed kan takke seg selv for plagene.

Det gjør dem i så fall en stor urett.

– Etter å ha jobbet med disse pasientene i 20 år er erfaringen min heller at de har kuttet ut alt og ofte har en sunnere livsstil enn normalbefolkningen. Men de har fortsatt plager. Da må de over på medikamenter.

Og til alt hell har vi jo legemidler. Svært effektive sådanne også, som i mange tilfeller fjerner både symptomene og risikoen for skade og kreft i spiserøret.

Mirakelpillen

Rundt 1990 dukket de første protonpumpehemmerne opp på markedet. Disse medisinene hemmer syreproduksjonen i magesekken, og det ble tidlig klart at de hadde en vesentlig bedre virkning enn de andre legemidlene på markedet.

Protonpumpehemmerne hadde i tillegg få alvorlige bivirkninger. Endelig hadde legene noe å tilby fortvilte pasienter med konstante mageplager.

Og bruken har formelig eksplodert. I dag står to protonpumpehemmere på lista over de 20 mest brukte legemidlene i Norge. Og tall fra Reseptregisteret taler for seg: Hele 400 000 nordmenn fikk skrevet ut protonpumpehemmere i 2014. 

Det er imidlertid problematisk på flere måter.

Sovepute

For det første er ikke bruken av disse medisinene uproblematisk.

Selv om protonpumpehemmere generelt er ansett som trygge, har de også bivirkninger. Siden reflukssykdom ofte er kronisk, blir pasienter gående på protonpumpehemmere i årevis. Og dette øker risikoen for at noe kan gå galt.

– Magesyra er viktig for immunforsvaret og når magesyra forsvinner øker risikoen for lungebetennelser og tarminfeksjoner. Man kan også få redusert opptak av vitaminer og mineraler i tarmen, med beinskjørhet og mangelsykdommer som konsekvens, sier Ness-Jensen.

I tillegg blir medisinene antagelig brukt av tusenvis av mennesker som ikke trenger dem. Noen pasienter fortsetter for eksempel å gå på pillene etter at de kunne ha sluttet. Eller de kunne fått tilfredsstillende behandling av svakere medikamenter, som H2-blokkere.

Dessuten er det en stor gruppe refluks-pasienter som ikke får noen særlig virkning av protonpumpehemmere, forteller Hatlebakk fra Universitetet i Bergen.

Men i stedet for å slutte, øker de dosene i håp om bedring.  

For det andre – og dette kan være langt mer alvorlig på sikt – ser det ut til at mirakel-pillen har blitt en sovepute for forskerne.

Da patentet på de første protonpumpehemmerne gikk ut og legemiddelfirmaene kunne lage hver sin variant, begynte interessen for forskning på refluks å dale.

For litt over et tiår siden var refluks et hett tema blant forskere, forteller Hatlebakk.

– Forskerkongresser var dominert av reflukssykdom. Men nå har det stilnet veldig.

– Forskning på andre faktorer er meget utilstrekkelig.

Han mener det burde vært gjort mye forskning på flere felter. For eksempel på hvilken innvirkning ulike livsstilsfaktorer faktisk har. Og ikke minst hva som ligger under og skaper problemene med refluks i utgangspunktet.

Vekt har noe å si

Det er flere faktorer som kan spille inn.

Ness-Jensen fra NTNU mener hovedproblemet er overvekt og fedme.

– Økningen i reflukssykdom vi har sett siden 1990-tallet har vært helt parallell med vektutviklingen i befolkningen, sier han.

Flere studier viser som nevnt at det er en sammenheng mellom syreplagene og overvekt og fedme. En studie pekte også mot at selv normalvektige fikk større risiko for refluks dersom de la på seg noen kilo.

– Stort midjemål er den viktigste risikofaktoren, sier Ness-Jensen.

Dette skaper økt trykk i magesekken, noe som igjen kan presse mageinnhold oppover i spiserøret.

Men slett ikke alle med reflukssykdom som er overvektige, selv om de som veier for mye har større risiko for å rammes, forteller Hatlebakk fra Universitetet i Bergen.

– Jeg ser stadig normalvektige og til og med undervektige som har refluks, sier han.

– I de styggeste tilfellene går pasienten ned i vekt fordi de ikke greier å svelge.

Studiene som er gjort viser også at sammenhengen mellom vekt og reflukssykdom er moderat, altså at det slett ikke alltid er slik at refluks henger sammen med høy vekt. 

Magesårbakterier og fett i kosten

Hatlebakk forteller at det finnes flere mulige forklaringer på det økende problemet med refluks.

Noen forskere har for eksempel foreslått at magesårbakterien Helicobacter pylori kan spille en viktig rolle.

Det ser ut til at denne bakterien gjør mageinnholdet mindre surt. Siden bakterien blir stadig mindre vanlig blant befolkningen i industriland, går vi kanskje glipp av denne bakterieframkalte reguleringa av magesyre.  

Men Hatlebakk tror mer på en annen hypotese, nemlig at sykdommen er koblet til kostholdet vårt, og da spesielt til fett.

– Et stort måltid med mye fett påvirker lukkemekanismen og bevegelsene i magesekken, sier han.

På den annen side har forskere hittil ikke funnet god dokumentasjon for at fett i kosten gir refluks.

Det er heller ikke så lett å se hvordan dette kan forklare den betydelige økningen i reflukssykdom de siste 20 åra. Det er nemlig lite som tyder på at folk i Norge spiser verken mer mat eller mer fett nå enn for noen tiår siden. Tvert imot antyder undersøkelser at vi aldri har spist så sunt som i dag.

• Les mer: Spiser vi mer enn før? 

En annen sak er så klart at alle reflukstilfeller ikke nødvendigvis har samme årsak.   

For bare noen få år siden det ble klart at de samme symptomene hos to pasienter slett ikke betyr at tilstanden inni dem er lik.

GERD og NERD

I den klassiske forståelsen av reflukssykdom vil undersøkelser lett bekrefte pasientenes beskrivelser av symptomene: Når legene kikker ned i spiserøret med et gastroskop, oppdager de skadede slimhinner, betennelse og sår.

I slike tilfeller er den åpenbare reaksjonen å skrive ut medisiner som hemmer magesyreproduksjonen, slik at skadene kan heles.

Men nyere forskning har vist at over halvparten av GERD-pasientene ser ut til å mangle slike umiskjennelige tegn. Spiserøret og magesekken ser helt fine ut.

– Disse pasientene har nok ofte blitt sendt hjem uten behandling, med beskjed om at de er friske, sier Hatlebakk.

Men i virkeligheten er plagene deres like store som pasientene med tydelige sår. Dette er rett og slett en egen underkategori av reflukssykdom, som nå har fått navnet NERD.

– Disse pasientene behandles nok dårligere enn de med erosiv øsofagitt, altså der hvor man ser sår i spiserøret, sier Hatlebakk.

– Men helsepersonell gjør en stor feil om de ikke gir behandling ut ifra symptomene pasientene beskriver.

Foreløpig vet forskerne lite om årsakene til at de to gruppene er så forskjellige.

Og med protonpumpehemmerne som behagelig sovepute, kan det nok ta sin tid å få vite mer også.

Hatlebakk tror mangelen på interesse for reflukssykdom nettopp kan gå verst ut over pasientene i undergruppene av sykdommen.

Knyttet til irritabel tarm

Noe forskning peker for eksempel mot at mange av pasientene som har refluks-varianten NERD også lider av irritabel tarm (IBS), som skaper trøbbel lenger nede i tarmen.

Disse pasientene får ofte ikke tilstrekkelig lindring av protonpumpehemmere.

Kanskje er det noe annet som skal til i denne gruppa?

I de siste åra har forskning for eksempel vist at et kosthold med lite såkalte FODMAP-stoffer kan hjelpe folk med irritabel tarm. Og noen har spurt seg om en slik diett også kan hjelpe mot refluks hos disse pasientene.

• Les mer: Når sunn mat gjør deg dårlig

Hatlebakk forteller at han og kollegaene har gjort en liten studie som hinter om at en lav-FODMAP-diett kan ha en positiv virkning i denne pasientgruppa. 

Men en liten undersøkelse er langt fra nok til å si noe sikkert om en mulig behandling.

Og når det ikke forskes stort på de bakenforliggende årsakene eller på alternative behandlingsformer er det lite håp om snarlig hjelp for pasienter som ikke får lindring av protonpumpehemmere.

Og lite håp om en behandling som kurerte lidelsen, i stedet for å dempe symptomene.