Infertilitet kan ha mange årsaker, både medisinske og livsstilmessige. Kjente risikofaktorer er røyking, stress, og alkohol.

Ekstrem under- eller overvekt kan også spille en rolle.

Det er kjent at toppidrettskvinner har flere fertilitetsproblemer enn andre kvinner. Men kan fysisk aktivitet spille en rolle for fruktbarheten hos andre kvinner også?

Nå har forskere ved NTNU undersøkt nettopp denne sammenhengen, i en studie som omfatter nesten 3 000 kvinner. Konklusjonen er denne:

For hyppig og for hard fysisk trening later til å svekke unge kvinners fruktbarhet. Men sannsynligvis bare så lenge treningen pågår.

To utsatte grupper

Studien baserte seg på materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i årene 1984-1986 og fra oppfølgingsundersøkelsen i 1995-1997.

Alle kvinnene var friske og i fruktbar alder, og ingen hadde en forhistorie med fertilitetsproblemer.

Kvinnene hadde i den første undersøkelsen svart på spørsmål om hyppighet, varighet og intensitet av fysisk aktivitet – og ti år seinere på spørsmål om graviditet og fødsler.

I tillegg hentet NTNU-forskerne inn annen informasjon som kunne ha betydning for studien.

- Blant alle disse kvinnene fant vi to grupper som opplevde økt risiko for infertilitet, sier stipendiat Sigridur Lara Gudmundsdottir ved NTNUs Program for bevegelsesvitenskap.

- Det var de som trente nesten hver eneste dag. Og det var de som trente til de ble helt utmattet. Gjorde de begge deler, var risikoen aller størst.

Ungdom forsterker

- Hvis de i tillegg var under 30 år gamle i den første undersøkelsen, ble sammenhengen enda tydeligere i begge gruppene.

- Blant disse rapporterte 24 prosent av dem som hadde trent til utmattelse (uavhengig av hyppighet og varighet), om fertilitetsproblemer.

- I gruppen som hadde trent bortimot daglig (uavhengig av intensitet og varighet), var det 11 prosent som rapporterte om det samme.

Selv da det ble korrigert for andre mulige faktorer (for eksempel kroppsmasseindeks, røyking, alder, sivilstatus eller tidligere svangerskap), viste det seg at kvinner som trente daglig, hadde tre og en halv gang så stor risiko for nedsatt fruktbarhet som kvinner som overhodet ikke trente.

- Og når vi sammenlignet de som trente til utmattelse, med dem som trente mer moderat, fant vi at de første hadde tre ganger større risiko for nedsatt fruktbarhet, forteller Gudmundsdottir.

Hos kvinner med moderat eller lavt aktivitetsnivå fant forskerne ingen tegn til nedsatt fruktbarhet.

Forbigående

Men den negative effekten av hardtrening later ikke til å være av varig art, beroliger forskeren.

- De aller fleste kvinnene i studien hadde fått barn til slutt. Og de som trente hardest midt på 1980-tallet, var faktisk blant dem som hadde fått flest barn på 1990-tallet.

Det kan være ulike forklaringer på hvorfor de kvinnene som først var minst fruktbare, endte med å få flest barn:

- Vi vet ikke om de forandret aktivitetsnivået sitt i perioden mellom de to undersøkelsene. Eller om de kanskje bare hadde problemer med å bli gravid den første gangen, men etterpå fikk en hormonell profil som gjorde det lettere å bli gravid på nytt, sier Gudmundsdottir.

For mye for kroppen?

Forskerne har en teori om at fysisk aktivitet på høyt nivå er såpass energikrevende at det i kortere perioder oppstår energimangel:

Kroppen har rett og slett ikke energi nok til å vedlikeholde alle de nødvendige hormonelle mekanismene for befruktning.

På den annen siden viser tidligere forskning at moderat fysisk aktivitet gir kvinner en bedre insulinfunksjon og hormonprofil – og dermed bedre forutsetning for fertilitet – enn total inaktivitet, spesielt hos overvektige.

Dropp godstolen, pass på mensen

Gudmundsdottir anbefaler derfor heller ikke godstolen som noen permanent plass for den som gjerne vil bli gravid.

- Vi mener det er sannsynlig at fysisk aktivitet på et svært høyt eller svært lavt nivå har negativ effekt på fruktbarheten, mens moderat aktivitet er gunstig, sier hun.

Men hva som er “akkurat passe”, er forskeren forsiktig med å mene noe om.

- Energimetabolismen hos den enkelte er nok en viktig faktor i denne sammenhengen. Terskelen kan være svært individuell, sier Sigridur Lara Gudmundsdottir.

Hun anbefaler dessuten at fysisk aktive kvinner er spesielt oppmerksomme på menstruasjonssyklusen.

– Lang syklus eller uteblitt menstruasjon er et faresignal, sier hun.