Gjennom forsøk har man nå påvist at balanseforstyrrelser kan opptre relativt raskt etter at man har beveget seg bort fra overflaten og at oksygentilførsel før og under trykkreduksjon virker forebyggende.

Stein Helge Glad Nordahl disputerte sist fredag ved Universitetet i Bergen. Nordahl, som er seksjonsansvarlig for Balanselaboratoriet på Haukeland universitetssykehus og klinikksjef for Fana medisinske senter, har skrevet en avhandling om endringer i balanse ved økt- og redusert omgivelsestrykk.

Balanse hos flygere og dykkere

Nordahl har undersøkt balansefunksjonen til flygere og dykkere ved hjelp av en balanseplattform i et trykkammer (ned til 450 meters dyp) og i et lavtrykkskammer (opp til 25 000 fot). Forsøkene viste en økende grad av balanseforstyrrelser desto lenger man fjernet seg fra overflatetrykk.

- Vår evne til å orientere oss avhenger av flere sanser. Foruten syn, hørsel, leddsans og følesans, er balanseorganene helt avgjørende. Balansesansen baserer seg på fem par «akselerometer» i de to inner-ørene våre. De registrerer vinkelakselerasjoner og lineære akselerasjoner, inkludert hodets stilling i forhold til tyngdekraften.

I fly oppstår det ved ulike manøvre kunstige og dynamiske kraftfelt som kan ha en annen retning enn den statiske tyngdekraften. Dermed kan hjernen gi feil signal om hva som er opp og ned. Hvis ikke flygeren stoler på instrumentene og sikten er dårlig, kan det oppstå svært farlige situasjoner, forteller Nordahl og peker på at i følge faglitteraturen er sanseillusjoner en medvirkende årsak til 20 prosent av fatale flyulykker.

Oksygentilførsel holdt symptomene borte

- Når flyet stiger, avtar det omgivende trykket. Luften i mellomøret prøver å ekspandere, og overskuddsluft blir presset ut gjennom trange kanaler til nese-svelgrommet. Dersom høyre og venstre kanal ikke slipper ut luften likt og det oppstår en trykkforskjell mellom ørene, kan det føre til at flygeren blir svimmel og mister orienteringsevnen.

- Når det omgivende trykket synker under oppstigning, avtar også oksygentrykket. Blir det tilstrekkelig lavt, vil flygeren miste bevisstheten, men før det skjer kan ulike sanser bli svekket, deriblant balansesansen, sier Nordahl.

Han forteller at reduksjon av det omgivende trykket også kan føre til gassbobler i blodet og andre vev, noe som kalles trykkfallssyke. Ved å gi forsøkspersonene i lavtrykkskammeret ekstra oksygen, kunne man se isolert på effekten av lavt omgivende trykk, foruten å se på kombinasjonen oksygen- og trykkfall.

Svekket balansefunksjon

- Uten ekstra oksygentilførsel observerte vi svekket balansefunksjon, selv før personen merket svimmelhet og ubehag. En av forsøkspersonene fikk på 14 000 fots høyde også luftbobler i blodet, og en annen ble svimmel og kvalm og viste tegn til nedsatt bevissthet, forteller Nordahl.

Når personene pustet inn oksygen før trykkreduksjonen og fikk tilført ekstra oksygen mens omgivelsestrykket ble redusert, unngikk de imidlertid symptomene og ustøheten.

- Denne kunnskapen kan medvirke til at flyging og opphold i lavtrykkskammere blir sikrere, mener Nordahl.

Kan gjøre dykking tryggere

Her i landet omkommer fem til ti sportsdykkere årlig. Ved obduksjon finner man ofte at dødsårsaken er drukning, selv om dykkeren gjerne har rikelig med luft igjen på flaskene, i følge Nordahl. Spørsmålet er av dykkeren kan ha blitt svimmel på grunn av trykkendring, mistet orienteringsevnen og dermed gjort fatale feilhandlinger.

- Ved obduksjon blir balanseorganet av flere årsaker ikke undersøkt. Vi får dermed ikke vite om det har vært trykkskade i det indre øret. Under dykking er trykkendringene mye større og skjer mye raskere enn under flyging.

- I trykkammeret fant vi balanseforstyrrelser på trykk tilsvarende 100 meters dyp, men balanseendringer ble også observert så grunt som 20 meter, sier Nordahl, som mener at denne kunnskapen bør taes med i dykkerundervisning og, at det bør taes hensyn til ved revisjon av dykkerforskrifter for å gjøre dykking tryggere.