Ingen anerkjente biologer bestrider Charles Darwins konklusjoner om at menneskene nedstammer fra apene. Men det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til når og hvordan evolusjonen skjedde.

Nye funn fra Mark Grabowski, gjesteforsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese og Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, bringer fram ny kunnskap om utvikling av kroppsvekt og hoftepartiet hos våre forfedre.

Lettere enn antatt

Forskningen viser at de aller tidligste forfedrene til oss mennesker hadde mindre kroppsvekt enn man tidligere har antatt.

– Det gjør bildet mer komplisert enn vi har trodd, sier Grabowski.

 – Våre resultater utfordrer en evolusjonær modell som hevder at kroppsstørrelse økte fra Australopithecus til de første artene som tilhører menneskeslekten Homo. Vår forskning viser at det primært er fra Homo erectus og videre framover at gjennomsnittlig kroppsvekt øker.

Homo erectus, det første oppreiste mennesket, levde fra for cirka 1,8 millioner år siden og muligens helt til for rundt 40 000 år siden.

Grabowski påpeker at kroppsstørrelsen har stor betydning i evolusjonær sammenheng. Den påvirker et dyrs plass i den naturlige verden, inkludert dets energibehov, leveområde, hjernestørrelse, bevegelse, kosthold, livshistorie og atferd.

Store hanner med «harem»?

Hos oss moderne mennesker er det i gjennomsnitt rundt ti prosent vektforskjell mellom menn og kvinner. Denne relativt beskjedne forskjellen mellom kjønnene har forskerne nå påvist er relativ ny i en evolusjonær sammenheng.

Både blant Australopithecus og tidlige Homo erectus kan hannene ha vært opptil dobbelt så tunge som hunnene.

Grabowski påpeker at kroppsvekten kan ha mye å si for den sosiale strukturen i apeflokken.

– Hannene som er størst og tyngst, er ofte dominerende og flokkens leder i noen arter av primatene. Slike alfahanner har tilgang til de fleste hunnene. Våre funn kan tyde på at denne sosiale strukturen kan ha eksistert en god stund lenger blant våre evolusjonære forfedre enn tidligere antatt, sier han.

Jakten på fossiler

Skjelettrester, fossiler, av menneskenes forfedre er mangelvare verden over. Det er sjelden det gjøres funn. Den kjente Australopithecus-individet Lucy er et av få unntak. Av henne har man funnet flere kroppsdeler, og hun har derfor vært viktig for forskningen.

Grabowski har saumfart museer over hele verden og gjort målinger på rundt 150 ulike fossiler fra våre forfedre. Ved å gjøre en rekke målinger av lårben, knær og andre kroppsdeler kan man ved hjelp av avanserte datamodeller estimere kroppsvekten.

– Det ble gjort lignende studier for over 20 år siden. Men nå har vi bedre verktøy og kan finne ut mer, påpeker Grabowski.

Lår og hofter i sterk endring

Grabowski har også sett nærmere på utvikling av hofter og lårben. Fasongen og størrelsen på hoftene endret seg mye da våre forfedre begynte å gå på to ben, samtidig hadde det betydning at både kroppsvekten og størrelsen på hjernen økte.

Blant annet ble bredden av det nedre bekkenet betydelig redusert som en konsekvens av at våre forfedre begynte å gå på to bein, noe som gjorde fødselskanalen trangere.

Referanse:

Grabowski mfl: Body mass estimates of hominin fossils and the evolution of human body size. Journal of Human Evolution, august 2015, doi:10.1016/j.jhevol.2015.05.005. Sammendrag