Til tross for økt fokus på luftkvalitet, er luften mange steder i Norge fortsatt problematisk på grunn av forurensning.

Spesielt gjelder dette i noen av byene, hvor luften til tider er så full av svevestøv at det kan utgjøre en helserisiko.

– Vinterstid har vi dager der vi krysser grensene for hva som er akseptabel luftkvalitet, sier Jan Inge Herseth.

Han er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og disputerte nylig med en avhandling der han ser på hvordan svevestøv kan føre til betennelse i lungeceller, og hvordan samspillet mellom disse cellene fungerer.

Økt satsing

I de siste 10–15 årene har det vært en økt satsing for å finne nye behandlingsmetoder for betennelsestilstander i lungene. Slike betennelser er ofte involvert i utviklingen av forskjellige lungesykdommer, som for eksempel astma og kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS).

– Dagens behandlingsmetoder har liten effekt på 5–10 prosent av astmapasientene, samtidig som denne gruppen står for omtrent 50 prosent av den totale ressursbruken forbundet med disse behandlingsmetodene, forklarer Herseth.

I tillegg er det ofte problemer med at behandlingen virker dårligere på eldre, og at selve behandlingen kan gi negative effekter over tid.

Herseth håper den økte satsningen på molekylærbiologisk forskning skal gi bedre behandlingsmetoder.

Helsefare

Nyere forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare innebærer en risiko for akutt eller vedvarende lungeskade, men at det også kan føre til økt risiko for utvikling og dødelighet av hjerte- og karsykdommer og hjerneslag.

Svevestøv, fra blant annet biltrafikk og vedovner, ser ut til å kunne utløse betennelsesreaksjoner i kroppens lungeceller.

Disse kan bidra til vedvarende høye nivåer av betennelsessignaler i blodet og dermed være en av årsakene til den økte risikoen for disse lidelsene.

Går galt

I utgangspunktet er alle typer betennelser en del av kroppens forsvarsverk, og er en reaksjon som oppstår når fremmedlegemer – først og fremst bakterier og virus – kommer inn i kroppen og utsetter celler for skade.

Etter at skaden er reparert, går betennelsen vanligvis tilbake. Men ikke alltid.

Blir betennelsen for kraftig kan den i verste fall begynne å angripe friske celler.

– Hvis en betennelsesreaksjon går over styr, så går det galt med både celler og organer, sier Herseth.

Han forklarer at det er det som skjer ved enkelte alvorlige lungesykdommer. De starter gjerne som en betennelse man ikke klarer å stoppe, og som dermed øker i intensitet.

Blir betennelsen for kraftig og langvarig, ødelegges cellene. Det dannes arrvev og lungefunksjonen kan i verste fall bli sterkt redusert.

Samspill

Når man skal behandle lungesykdommer, så må man gripe inn tidlig for å dempe betennelsesreaksjonen. Dermed kan man stoppe skaden slik at lungen kan reparere seg selv.

– Jeg har sett på hvordan samspillet mellom tre viktige celletyper i lungeblærene fungerer, sier Herseth.

Celler som finnes i og rundt lungeblærene ble benyttet og kombinert i såkalte ko-kulturer.

Forskeren lot to eller tre celletyper ha ulik grad av kontakt med hverandre, for så å utsette dem for ulike former for svevestøv. Så kunne han observere hvordan samspillet mellom disse førte til endringer i betennelsesresponsen ved å måle på endringer i forskjellige betennelsessignaler som celler frigir.

Effektive medisiner

Ut i fra sine undersøkelser mener Herseth blant annet at det burde være mulig å finne medisiner som demper betennelsessignalene, samtidig som reparasjon av cellene opprettholdes.

Han så også at ett betennelsessignal hadde positiv effekt på overlevelse av såkalte epitelceller. Disse cellene dekker den indre overflaten til lungeblærene og har betydning for normal gassutveksling mellom lunge og blod.

Epitelcellene antas å være avgjørende for en normal reparasjon av skadet lungevev, og klarer man å holde liv i disse, samtidig som man bekjemper betennelsen, kan det være et viktig skritt mot mer effektive medisiner.