Neandertalerne levde i Europa og deler av Asia og døde en gang før 30 000 år siden. De hadde en kompakt kropp med tønneformet brystkasse, relativt sett korte bein og enda kortere legger.

Disse korte beina må ha vært en ulempe for et liv som jeger og vandrer i villmarka, har man trodd.

Nå tyder ny studie på at de korte leggene tvert i mot kan ha vært en fordel for neandertalerne.

Det kan nemlig ha gitt dem en mer effektiv gange i ulendt terreng.

Fjellvant

Et skjelett med korte bein fra knærne og ned kan dermed være utslag av en tilpasning til at de levde i en del av verden med mye fjell og motbakker.

Ifølge en pressemelding fra Johns Hopkins University i Baltimore, USA, har forskere alltid lagt til grunn at korte bein gir mindre effektiv bevegelse fordi det krever flere skritt per tilbakelagt distanse.

- Men disse studiene har bare sett på flatmark. Vår studie tyder på at neandertalernes ganglag ikke var noe mindre effektivt enn moderne menneskers i de bratte, fjellrike miljøene der de holdt til, sier Ryan Higgins i pressemeldingen.

Higgins er student ved Johns Hopkins Center of Functional Anatomy and Evolution, og har gjennomført studien sammen med den erfarne forskeren Christopher Ruff.

- En fordel

De matematiske modellene som de to har brukt viser at om beina er korte fra knærne og ned, kan det faktisk være en fordel i oppoverbakke.

Korte legger gir lengre steg i forhold til kroppshøyden når man går opp en skråning.

Man trenger rett og slett ikke å bøye så mye i knær og hofter for å løfte beina fra bakken.

Neandertalernes kroppsform har vært forklart med at de levde i et kaldt klima og at mindre, kompakte kropper har lettere for å holde på varmen.

Den forklaringen er nok ikke tilbakevist, men akkurat beinas utforming kan altså ha andre forklaringer.

Tilpasset

I studien, publisert i tidsskriftet American Journal of Physical Anthropology, går Higgins og Ruff også flere skritt videre fra neandertalere og ser også lengden på beina hos dyr tilpasset liv høyt til fjells.

De fant at hos gaseller, antiloper, geiter og sauer har arter som lever i fjellområder ofte har kortere leggbein enn beslektede arter som lever på flatmark på lavlandet.

De mener dermed å være på spore av tilpasninger som gjelder for mange arter.

Studien sier ikke noe om det samme kan gjelde for nålevende mennesker.

Om neandertalergener eller lokal tilpasning kan være forklaringen på at folk oppvokst i norske fjellbygder er så kjappe på foten i bratte fjellskråninger, er derfor fortsatt et åpent spørsmål…

Artikkelen er endret 3. november 2011. Endringen gjelder tidfestingen av når man antar ar neandertalerne døde ut.