Det afrikanske landskapet rommer nøkkelen til mye av menneskets tidlige forhistorie, og nye biter av puslespillet om de tidlige menneskelignende artene kommer nå på plass.

I en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Science presenteres funnene som er gjort av et internasjonalt forskerteam. Fotsporene avslører en oppreist gange lik vår egen.

Ett av sporene består av avtrykk avsatt med økende avstand, tilsvarende et moderne menneske som står stille og så går raskere med gradvis lengre steg.

Men sporene er avsatt mer enn en million år før før det moderne mennesket, Homo sapiens, oppsto.

Fossile avtrykk

Avtrykkene er bevart som fossiler. Etter møysommelige utgravinger er de blitt brukt som grunnlag for modellering av ganglaget til dem som lagde sporene.

Åstedet er Ileret ved Turkana-sjøen, et kjent sted for fossile funn. Det er funnet tre rekker med fotspor i et øvre lag 2,6 meter under bakkenivå, sammen med flere isolerte enkeltavtrykk.

Fire meter dypere er det funnet ytterligere ett fotspor og ett enkeltavtrykk, går det fram av artikkelen i Science.

Avtrykkene er avsatt av skapninger med stortå som er parallell med de andre tærne, noe som skiller dem fra føttene hos aper. I tillegg viser avtrykkene tydelige tegn på en fot tilpasset oppreist gange.

Det er ikke enighet om når moderne, menneskeaktig oppreist gange oppsto. Det er tidligere gjort funn i Tanzania av fotavtrykk som er 3,7 millioner år gamle.

De nye fotavtrykkene som nå er beskrevet, skiller seg fra de eldre funnene i Tanzania ved at de har flere trekk som er nærmere Homo sapiens.

Kunne bære barna

Tidligere førstekonservator Natascha Heintz ved de naturhistoriske samlingene i Oslo er en av ekspertene her til lands på dette feltet.

Hun kjenner ikke detaljene fra de nye utgravningene, men sier at de passer inn i den generelle forståelsen av en gradvis utvikling mot et oppreist ganglag hos de utdødde hominide (menneskelignende) artene.

Oppreist gange er et helt sentralt element i evolusjonen fram mot det moderne mennesket.

- Oppreist gange frigjorde armene til å kunne bære og holde ting. Det kanskje aller viktigste er at moren kan holde og bære barnet selv om hun går eller løper, sier Heintz.

I tillegg kommer en rekke andre funksjoner, som evnen til å samle og bære med seg mat.

Homo erectus

Forskerteamet mener at avtrykkene stammer fra den menneskelignende arten Homo erectus som oppsto en gang for minst 1,8 millioner år siden og døde ut en gang i løpet av de siste 100.000 år.

Det er antatt at Homo erectus oppsto i Afrika og så vandret ut til de andre kontinentene. Fossile skjellettrester av Homo erectus er funnet flere steder i Øst-Afrika.

Ved siden av formen på foten har forskerne analysert måten fotavtrykkene er avsatt på.

Flere av fotavtrykkene viser tydelige tegn på menneskelignende gange, der foten settes først ned på hælen, før en ruller framover med tyngde på tåballene, og så ”sparker fra” med tærne.

Fot med spenst

For å gå på denne måten må foten være utformet på en helt spesiell måte, og helt annerledes fra aper.

- Dette viser at det har vært en velutviklet bue under foten. Dette er helt sentralt for menneskelig gange - bare prøv selv å gå med ”flate” bein.

- Buen under foten gir en elastisitet som absorberer støtet som oppstår når du setter føttene i bakken, fordeler dette trykket og gir deg kraft til å sparke fra, forklarer Heintz.

Hva slags fotavtrykk dette gir kan man selv se, smiler Heintz:

- Man kan lage fine fotavtrykk selv. Bare prøv å gå i snøen og ta av deg skoene og lag fotspor selv!

- For oss som ikke er forskere er det vanskelig å forstå at det er mulig at så gamle avtrykk er bevart?

- Det er mulig. Vi har jo bølgeslagmerker som er en milliard år gamle, sier Heintz:

- De aller, aller fleste fotspor som er laget er på jorden er blitt borte, men noen ganger er det en kombinasjon av ulike forhold til stede som gjør at de blir bevart.

Avtrykk som blir bevart kan være satt i vulkansk aske, sand eller slam. Det viktige er at materialet som avtrykkene er satt i størkner raskt.

Turkana-sjøen

Utgravningene har foregått i et ni meter tykt lag dannet av ulike avsetninger. Området rundt funnstedet på østsiden av Turkana-sjøen har vært gjenstand for flere utgravninger, og det er tidligere gjort funn av tilsvarende fotavtrykk som er 1,4 millioner år gamle.

Rutgers’ Koobi Fora Field School opprettet av amerikanske og kenyanske institusjoner står bak forskningsprosjektet. Skolen er ledet av professor John W. K. Harris ved Rutger University i New Jersey, USA. Også britiske forskere har bidratt i arbeidet.

Referanser:

Bennett, M. R., J.W.K. Harris, B.G. Richmond, A.K. Behrensmeyer, D.R. Braun, E. Mbua, P. Kiura, M. Kibunjia, D. Olago, C. Omuombo, D. Huddart, S. Gonzalez: “Early Hominin Foot Morphology Based on 1.5-Million-Year-Old Footprints from Ileret, Kenya,” Science vol. 323, 27. februar 2009. 10.1126/science.1168132

Heintz, Natascha: “Menneskets utvikling sett i et darwinistisk lys,” i Dag O. Hessen, Thore Lie og Nils Chr. Stenseth (red.): Darwin. Verden ble aldri den samme. Oslo 2009.