Neandertalerne fødte uten at babyen roterte på vei ut, i motsetning til oss mennesker, i følge en ny fossilanalyse. Det kan fortelle om utviklingen av den moderne menneskefødselen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Del av det fossile neandertalbekkenet. (Foto: National Academy of Sciences, PNAS)"
Et uvanlig stort hode, og en roteringsteknikk som den moderne babyen må foreta på vei ut av morens kropp, gjør en menneskefødsel til et avansert foretakende i forhold til for eksempel primatfødsler.
Forskerne tror vi kan ha utviklet denne roteringen i bekkenet for å kunne få en smalere og mer hensiktsmessig kropp for blant annet å kunne løpe langt, og for å regulere kroppstemperaturen i det varme Afrika der menneskene utviklet seg.
Samtidig trengte vi å kunne presse ut et avkom med en hensiktsmessig stor hjerne.
I en studie som er presentert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, har forskere fra University of California og Max Planck Intstitute forsøkt å rekonstruere bekkenet til en neandertalerkvinne.
Man tror at forfedrene til neandertalere og mennesker skilte lag på slektstreet for omtrent 700 000 år siden.
En analyse av neandertalerkvinnens bekken antyder nå at selv om neandertalerbabyen hadde like store hoder som menneskebabyer, var fødselsmekanismen likevel mye mer primitiv enn en moderne fødsel. Neandertalerbabyene ble nemlig født uten rotasjon, i følge artikkelen.
- Hvis vi vil forklare hvorfor menneskene har en slik roterende fødsel, må vi komme opp med en bedre grunn enn at vi har større hjerner, sier paleontolog Tim Weaver ved University of Calefornia til nettmagasinet LiveScience.
Strake veien ut
Neandertalerne hadde felles opphav som mennesker, og levde til omtrent for 30 000 år siden.
Neandertalerkvinnen som forskerne nå analyserer restene av bekkenet til, levde antakeligvis i det som nå er Israel, for et sted mellom 50 000 og 90 000 år siden.
Forskerne mener å kunne se at fødekanalen hennes har en oval form, som var bredest fra side til side, hele veien ut til skjeden.
Dette står i motsetning til det moderne menneskets bekken, som roterer halvveis ned i fødekanalen slik at det blir ovalformet i retning fra mage til rygg.
""
Menneskebabyen roterer altså i dag på veien ut, for å få plass til hode og skuldre.
Men forskerne bak studien mener at utformingen av det rekonstruerte neandertalerbekkenet tyder på at også våre felles forfedre fødte uten en slik rotasjon på det tidspunktet da neandertalernes og våre forfedre skilte lag.
- Studien tyder på at den viktige endringen i hvordan menneskeslekten fødte og ble født, skjedde ganske sent i menneskets evolusjon, i de par siste hundretusen årene, skriver forskerne i artikkelen i PNAS.
- Breie i ramma
- Neandertalere var breie i ramma, men de fødte også babyer som var større en våre – funn viser at de hadde abnorme muskelfester, sier Torfinn Ørmen som foreleser i human atferdsbiologi ved Universititet i Oslo, og skriver bok om menneskets utviklingshistorie.
- Seleksjonspresset på å raskt få muskler var så stort at de var avhengige av å bli født sånn, sier han.
Annonse
Neandertalerne var de altså såpass brede at de ikke trengte å rotere babyen på veien gjennom bekkenet for å få presset den ut.
- Neandertalerne levde i Europa under istidene, og da var det en fordel å være liten og kompakt. Dermed trengte de kanskje ikke å utvikle de smale hoftene som menneskene gjorde, sier Ørmen til forskning.no.
- Rotasjon skyldes ikke større hode
""
- Vår studie antyder at den roterende fødselsprosessen ikke skyldes at mennesker utviklet større hoder, sier Tim Weaver ved University of California.
Det er ikke mer enn omtrent 20 år siden man trodde menneskene kunne være direkte etterkommere etter neandertalerne, og dette har det vært diskusjon om i fagmiljøet.
Weaver mener den nye analysen av det rekonstruerte bekkenet taler i mot teorien, fordi funnene deres antyder at fødekanalen til en neandertalerkvinne pekte rett nedover, til tross for at hun også fødte babyer med store hoder.
Dermed vil kanskje flere helle mot forklaringen om at mennesket tjente på å få smalere hofter, samtidig som de trengte å beholde et stort, tenkende hode?
Artikkelen i PNAS har imidlertid høstet noe skepsis, både fordi man ikke har noen bekkenfunn fra rundt den tiden forfedrene til mennesket og neandertaler skilte lag på slektstreet, men også fordi enkelte mener det ikke er lett å lage en riktig rekonstruksjon av bekkenets nedre del - den delen som viser om det roterte eller ikke.
- Tatt i betraktning bekkenets dårlige forfatning, er dette dristige utsagn, sier antropolog Marcia Ponce de Léon fra University of Zürich til SienceNOW.
