Duer taper etter alt å dømme energi på å fly i flokk, konkluderer en studie av 18 veltrente britiske konkurranseduer som fikk boltre seg i lufta i tre dager.

Duene fløy til sammen 400 kilometer og utførte 243 000 vingeslag, mens alle bevegelser ble registrert av en liten ryggsekk på 35 gram stappfull av elektronikk.

Forskerne fra The Royal Veterinary College ved University of London kunne ved hjelp av GPS-teknologi registerere vingeslag og posisjon og beregne stigning, akselerasjon og tyngdekraft.

Ikke V-formasjon

Fugler som flyr langt, som gjess og pelikaner, plasserer seg gjerne i V-formasjon for å redusere luftmotstanden.

Men en hvilken som helst flokk ser ikke ut til å gi en positiv aerodynamisk effekt.

Dueflokker har ikke den elegante V-formen og er mer av en klynge.

Flere vingeslag

Den nye studien viser at duene må slå hyppigere med vingene når de flyr i flokk enn når de flyr alene.

Dette tyder på at det ikke er noe å hente i form av redusert energiforbruk.

Det antas også at duene må flakse oftere for å holde riktig avstand til sidemannen og unngå kollisjon.

Redusere kollisjon

Jo tettere det var til sidemannen, jo hyppigere vingeslag.

- Frekvensen på vingeslagene kan redusere faren for kollisjon og øke manøvreringsevne, sier James Usherwood ved University of London, i en pressemelding.

Han er ekspert på bevegelse og gjorde studien sammen med kollegaer ved London-universitetets Structure and Motion Laboratory.

Sosialt behov

Hvorfor flyr så duene i flokk? Forskerne antar at vern mot rovfugler kan være en årsak.

Flere par øyne ser bedre enn to, og det å samle seg i flokk kan også gjøre det lettere å navigere i landskapet. Sosiale behov kan også spille inn.

I løpet av de tre dagene fikk duene gjøre akkurat hva de ville og dannet flokker spontant. GPS-signalene registrerte hvordan duene flyr tett sammen i sirkler og sløyfer.

Kanskje var de bare ute for å trene flygeferdighetene sine? Da spiller muligens økt energiforbruk en mindre rolle.

Animert

En fascinerende animasjon med duenes bevegelser kan sees på tidsskriftet Natures hjemmesider ved å klikke her (filmen starter umiddelbart).

Studien er et eksempel på hvordan mikroteknologi gjør det mulig for forskere å følge dyr i vill tilstand. Siden vekten er så lav antar man at utstyret påvirker lite.

Forskerne kan ikke utelukke helt at den lille ryggsekken kan ha hatt en påvirkning på flygningen, men de kunne ikke observere noen forskjell på flukten med og uten mikroteknologi på ryggen.

Studien gir også ny kunnskap om hvordan duene tar raske vendinger, der de utsettes for sterke sentrifugalkrefter på opp til 2G. Måten duene sirkler på i lufta kan sammenlignes best med fly, sier Usherwood.

Structure and Motion Laboratory forsker på bevegelse hos dyr og mennesker. Se også laboratoriets video av et hoppende ekorn i sakte film (filmen starter umiddelbart). Les mer om ekornet her.

Referanser:
James R. Usherwood, Marinos Stavrou, John C. Lowe, Kyle Roskilly og Alan M. Wilson: ”Flying in a flock comes at a cost in pigeons”, Nature 23. juni 2011. Se sammendrag.

Geoffrey Spedding: ”Aerodynamics: The cost of flight in flocks,” Nature, 23. juni 2011. Se sammendrag.