Alzheimer er en kompleks sykdom, hvor genetiske faktorer spiller en rolle. Nå skal norske og islandske forskere samarbeide i jakten på gener som øker risikoen for å få sykdommen. Målet er bedre behandling og forebygging.

Til tross for intensiv forskning har forskerne fortsatt mange spørsmål om mekanismene bak Alzheimer.

Hvilke egenskaper i hjernen er det som gjør at noen utvikler Alzheimer, eller som tvert om virker beskyttende mot sykdommen? Hvilke gener spiller en rolle, og på hvilken måte?

Det er heller ikke funnet noen behandling som har vist seg å kunne endre forløpet av sykdommen.

Det håper Knut Engedal å gjøre noe med. Han er fag- og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og leder et nytt forskningsprosjekt.

Langsommere utvikling

– Vi skal jakte på genvarianter som øker risikoen for demens. Deretter vil vi undersøke om disse variantene kan settes i sammenheng med biologiske prosesser i hjernen som kan føre til Alzheimer, forteller Engedal.

Selv om vi alle har de samme genene, finnes mange gener i flere utgaver, for eksempel en «vanlig» utgave og en «variant».

– Tanken er at forskningen skal bidra til å finne legemidler som kan endre forløpet av Alzheimer. Vi tror ikke at det i dag er mulig å stanse utviklingen, men å få forløpet til å gå langsommere, utdyper Engedal.

Sjeldne genvarianter

Planen er å inkludere 1000 pasienter fra et norsk demensregister og 1000 friske kontrollpersoner. Forskerne har tilgang til blodprøver og relevant pasientinformasjon fra begge gruppene.

Studien er et samarbeid mellom universitetene i Oslo og Bergen og flere norske sykehus. I tillegg skal de norske forskerne samarbeide med selskapet deCODE Genetics, som har en stor samling biologiske prøver fra islandske Alzheimer-pasienter.

– Ved å inkludere islandske pasienter, får vi et større materiale, og det øker sjansen for å finne sjeldne genvarianter som både kan øke og minske risikoen for Alzheimer, påpeker Engedal.

Rivende utvikling

Han påpeker at det de siste årene har vært en rivende utvikling i forskning som retter seg mot genetisk variasjon og Alzheimer. En av årsakene er at teknologien har blitt mye billigere og enklere å bruke.

Engedal og kollegene vil bruke de nyeste metodene for kartlegging av enkeltindividers gener. De skal også bruke nye statistiske metoder og hjerneavbildningsverktøy.

– Vi vet om flere genvarianter som spiller inn på Alzheimer-risikoen, men mange av dem er sjeldne. Det er et kappløp for å finne nye og viktige genvarianter, sier Engedal.