Livet oppstod for tre og en halv milliarder år siden. Livet på jorden har gjennomgått fem masseutryddelser, tidsperioder der store deler av artsmangfoldet ble utryddet som en følge av naturlige prosesser. Den femte masseutryddelsen var forårsaket av en kjempemeteoritt som traff jorden for 65 millioner år siden.

Vi står nå overfor en sjette masseutryddelse, men i motsetningen til de fem foregående så er denne forårsaket av handlingene til én eneste art – mennesket.

Skal vi løse utfordringene kreves en betydelig styrking av forskning med fokus på økosystemene.

Artene er naturens byggesteiner

Tap av arter kan ha konsekvenser for økosystemene de inngår i. Hvis mange arter forsvinner fra et økosystem, eller hvis økologisk viktige arter bukker under, så står systemet i fare for å kollapse eller radikalt endre natur.

Mange arter har viktige funksjoner i å opprettholde økosystemenes produksjon. Et eksempel er korallene i havet som danner korallrev med avgjørende betydning for blant andre fisk og krepsdyr.

Det er stor bekymring over hele verden knyttet til korallenes tilbakegang. En utarming av mangfoldet gjør økosystemene mer sårbare.

Vi er avhengige av en natur som fungerer

Menneskets velferd er avhengig av tjenester og goder vi får fra naturen. Slike økosystemtjenester inkluderer mat, medisiner, klimaregulering, drikkevann, tømmer, friluftsliv og mye mer.

Beregninger antyder at verdien av slike økosystemtjenester er to til tre ganger større enn alle verdens lands samlede bruttonasjonalprodukter. Kanskje det er mer.

Å sikre funksjonelle økosystemer inn i fremtiden er en viktigere samfunnsoppgave enn det meste annet.

Naturpanelet kan bli viktig

Arbeidet med å bevare arter, naturmangfold og økosystemer skjer på mange arenaer, nasjonalt og internasjonalt. Medlemslandene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold har definert globale mål for dette.

Her blir det slått fast at man innen 2020 skal ha bedre kunnskap knyttet til biologisk mangfold, dets verdier og funksjon, så vel som konsekvensene av tap av mangfold. Dette er fulgt opp av norske myndigheter gjennom blant annet å ha forvaltning av økosystemer som et prioritert forskningsområde i perioden 2016-2021.

Det er også etablert et globalt naturpanel, IPBES, etter modell av det internasjonale klimapanelet. Dette vil forhåpentligvis få stor betydning for politikk-utvikling og tiltak for å bremse tapet av arter.

Vi vet for lite, også i Norge

Men i motsetning til hva mange tror mangler vi fortsatt mye kunnskap om norske arter. Vi har spesielt dårlig oversikt over arters utbredelse. Men det er også manglende kunnskap om hvilke arter som faktisk finnes i norsk natur og hvordan arter samvirker med miljøene sine.  

Det er i dag påvist 43705 arter i norsk natur, men det reelle tallet er antagelig rundt 60000. Det er derfor mye igjen å oppdage, og mye igjen å forstå. Mer kunnskap må til for å gjøre oss bedre rustet i arbeidet med å bevare mangfold og funksjoner.

Da er det et paradoks at det for inneværende år ikke lyses ut midler til forskning på økosystemer og naturmangfold i det nye Miljøforsk-programmet i forskningsrådet.

Fokus på mangfold i økosystemene

Bevaring av økosystemtjenester avhenger av at man klarer å opprettholde funksjonen til de enkelte artene, i samspill med hverandre og miljøet.

Dette krever god kunnskap om hvilke arter som faktisk inngår i økosystemer (artsmangfold), evolusjonært slektskap mellom arter (evolusjonært mangfold), de økologiske funksjonene til artene (funksjonelt mangfold), og hvordan dette i sin tur gir verdier til samfunnet (økosystemtjenester).

Vi vet i dag relativt lite om sammenhengene mellom ulike typer mangfold og økosystemtjenester. Slik kunnskap er viktig for å kunne bevare funksjonelle økosystemer i en verden med raske miljøendringer. Økosystemers funksjon må bli et prioritert forskningsområde, noe som innebærer behov for øremerkede midler til forskning i krysningspunktet mellom taksonomi, evolusjonsbiologi og økologi.

Vi har skapt problemene, vi kan løse dem!

Planter og dyr som har vært perfekt tilpasset sine livsmiljø i titalls millioner av år utryddes i raskt tempo. Samtidig blir leveområder ødelagt og fremmede arter flyttet over landegrenser i stort omfang. Sårbare økosystemer er under press.

Riktige og kunnskapsbaserte virkemidler må settes inn nå for å unngå alvorlige konsekvenser for menneskets velferd i fremtiden. Dette krever en tydelig prioritering av forskning på dette området!