Den siste rødlista kom i 2010. Dette er en liste over dyr og planter som har en risiko for å forsvinne fra norsk natur.
Hele den nyoppdaterte lista har blitt lagt ut i dag, og du finner den på nettsidene til Artsdatabanken.
Av de rundt 44 000 artene i Norge, er 4438 av dem på rødlista. Ikke alle har samme risiko for å dø ut. Dyrene og plantene blir kategorisert som for eksempel kritisk truet, sterkt truet eller nær truet.
To av artene som har tatt steget inn på rødlista 2015 er altså li- og fjellrype. Tidligere i år ble det åpnet for innspill fra forskere og institusjoner som kunne hadde mer data og målinger om disse artene. Rypene sto da i fare for å havne på lista.
Rype er svært populært vilt for norske jegere.
Nå er det offisielt. Li- og fjellrype har havnet på den lite hyggelige lista fordi bestanden har blitt redusert med 15-30 prosent i løpet av ti år. Rypene er vurdert til å være «nær truet», som er det laveste trinnet på rødlista.
Se et bildegalleri med arter fra den oppdaterte rødlista nederst i artikkelen.
– Spiller ikke så stor rolle
I noen områder av landet har rypebestanden gått kraftig ned de siste årene. Men hva vil rødlistingen av rypa ha å si for jakten på dette yndede dyret?
– Jeg tror ikke det har så mye å si for forvaltningen av rypene, sier Torstein Storaas til forskning.no. Han er forsker ved Høgskolen i Hedmark og har vært med på flere forskningsprosjekt om ryper.
– De store grunneierne som statsskog og finnmarkseiendommen forvalter store landområder med mange ryper, og de tilpasser uttaket etter bestandene.
Storaas tror at både offentlige og private grunneiere vil sørge for at det fortsatt er ryper igjen som kan formere seg videre og lage nye, sunne bestander.
– De bør ta ansvar for å ta vare på rypene. De fleste vil at jakten skal fortsette i lang tid framover.
– Jakt spiller liten rolle
– Men det er også bra at rypa har havnet på rødlisten, sier Storaas.
Han mener at rødlistingen kan føre til mer forskning om hvorfor bestanden har gått så mye ned.
– Jeg tror det er bom å skylde på jegerne - det er viktigere faktorer som påvirker rypebestanden, mener Storaas.
– Vi har en teori om at store bestander av mår og rev spiller en viktig rolle. Rev og mår tar både kyllinger og egg, og store bestander av disse rovdyrene kan være farlige for rypa.
Samtidig kan årlige variasjoner spille en stor rolle.
– I år har det vært en katastrofalt hard vår hvor snøen lå lenge på bakken. Dermed blir forholdene for rypa enda dårligere.
Klimaendringer?
Men rypa er bare en av mange arter som er på rødlista 2015. Artsdatabanken mener de ser spor av klimaendringer når de nå har fått oversikt over de truede artene i Norge. Av 87 arter som kan være påvirket av klimaendringer, lever 43 av dem på fjellet, ifølge Artsdatabanken.
– Dette gjelder først og fremst arter som lever i fjellet, sier Ivar Myklebust til forskning.no. Han er direktør i Artsdatabanken.
– Det blir våtere og varmere og mer ustabile forhold som kan påvirke næringsgrunnlaget og hekkeforhold til artene.
Dette gjelder hovedsakelig forskjellige fuglearter, plantetyper, moser og lav.
Myklebust mener også klimaendringer indirekte kan påvirke smågnagersyklusen slik at rypene i større grad blir spist av rovdyr. Næringsgrunnlaget til rypene kan kanskje også bli påvirket av våtere og mindre stabile forhold, mener Myklebust.
Går bedre i skogen
Men i skogen er det motsatt. Av de 87 artene som kan være negativt påvirket av klimaendringer lever bare 13 av dem i skogen.
– Vi ser en positiv utvikling i skogen. Vi tror at hovedårsaken til dette er mer død ved. Da blir det gode forhold for insekter, sopp og lav.
Samtidig er det flere fremmede arter som truer noe norsk natur. Dette er arter som har blitt importert inn på forskjellige måter.
For eksempel har tresortene ask og alm har havnet på rødlista i år på grunn av den fremmede sopparten ophiostomoa. Soppen forårsaker den farlige (for trærne) alme –og askesyken.
Ikke utdødde allikevel?
Når en art sannsynligvis er borte fra norsk natur regnes den som utdødd. Det er seks ny arter som regnes som utdødd. Disse har ikke forsvunnet fra norsk natur siden forrige rødliste. Her finner vi blant annet en vepseart og skogpanserbie. Totalt er det 114 arter som forskere regner med har forsvunnet fra Norge siden 1800.
Men samtidig er det åtte arter som har blitt gjenoppdaget i Norge. Disse åtte var regnet som utdødde i 2010, men har dukket opp igjen.
Men det er ikke snakk om arter som plutselig har gjenoppstått fra de døde.
– De kan enten ha kommet tilbake til Norge via et naboland, eller så har de faktisk overlevd i Norge uten at noen har oppdaget det, sier Ivar Myklebust.
– Det er veldig vanskelig å få full oversikt, og det har vi ikke heller.
Det finnes 44 000 arter i Norge, og det er umulig å følge med på alle sammen på en gang.
– Vi prøver å tette kunnskapshullene så vi kan lage bedre rødlister, sier han.
På et overordnet nivå har det blitt en mindre andel rødlistede arter i 2015 enn i 2010. I 2010 var det 22 prosent av artene som var rødlistet, mens i 2015 er det 20 prosent.
Rødlisten er laget av forskjellige ekspertkomiteer fra forskjellige miljøer i Norge. Artsdatabanken forsker ikke selv, men setter sammen rødlistene og artsoversikten i Norge.
[gallery:1]
