Det svenske Livsmedelverket (SLV) har i sommer gitt ut en rapport som konkluderte med at det ikke kan påvises at økologisk mat er bedre eller dårligere for miljøet enn konvensjonell mat, når man beregner miljøbelastningene per kg produsert mat. Beregner man miljøbelastningen per hektar, er økologisk mat bedre, ifølge rapporten.

Dette er det samme som flere forskere har ment i flere år. Men de fleste mener at det er lite relevant å måle miljøbelastningen per arealenhet, når lavere avlinger fører til at man må utvide arealet for å oppnå samme produksjon. Ingen kan f. eks. finne på å oppgi miljøbelastningen for industriprodukter per kvadratmeter fabrikklokale i stedet for per produkt.

Oikos, som er interesseorganisasjonen for økologisk produksjon i Norge, tilbakeviser på det sterkeste en slik tolking av rapporten fra SLV. De hevder i en artikkel at selvsagt er økologisk mat mer miljøvennlig, noe annet strider mot sunt bondevett. De påpeker også at rapporten mangler viktige miljøproblemer som tap av biologisk mangfold.

Virkning på biologisk mangfold

En studie av over 200 gårdsbruk i Europa og Afrika har vist at økologiske gårdsbruk har større artsmangfold på jordene enn konvensjonelt drevne bruk.  Det som var mer overraskende var at når gårdsbruket blir sett under ett, kunne det ikke påvises forskjell i artsmangfold.  

Årsaken var at åkerkanter og restarealer, som også finnes på konvensjonelle gårdsbruk, hadde større betydning for artsmangfoldet enn ugraset på de økologisk drevne jordene.

Hvorfor ikke 100 prosent økologisk?

Dersom økobevegelsen skulle ha rett i at økologisk produksjon er mer miljøvennlig, og dessuten sunnere og mer bærekraftig, som de også hevder, burde selvsagt all matproduksjonen vært økologisk.

Politikerne burde erstatte målet om 15 prosent økologisk med 100 prosent økologisk. Virkemidlene for å nå en slikt mål er forholdsvis enkle: Forbud mot kunstgjødsel, syntetiske sprøytemidler, kloakkslam som gjødsel og et stort antall tilsettingsstoffer i maten.

Men hvordan ville Norge sett ut hvis all maten skulle produseres økologisk og vi ikke skulle importert mer mat?

• Les også: Gi de gode agronomene en sjanse til å overleve økonomisk

Reduserte avlinger

Vi kan med sikkerhet si at avlingene ville blitt vesentlig lavere, enda lavere enn det som økologiske bønder oppnår i dag. Årsakene til det er flere. For det første måtte man drive økologisk på jord som i dag anses som lite egnet til økologisk drift på grunn av naturgitt dårlig jordkvalitet. Lavere avlinger ville ført til mindre fôr og dermed mindre mengder husdyrgjødsel.  Konvensjonell husdyrgjødsel, som i dag brukes i økologisk produksjon, ville selvsagt ikke eksistert.

Dessuten ville husdyrgjødsla hatt lavere innhold av plantenæringsstoffer på grunn av lavere konsentrasjon av næringsstoffer i jord og fôr. Det ville blitt et sterkt underskudd på plantenæringsstoffer. Jorda ville blitt utarmet langt raskere enn den ble i tiden før kunstgjødsla ble tatt i bruk.

Den gangen ble en del av fôret høstet med ljå i utmarka mens gjødsla ble brukt på innmarka. I noen områder gikk melkekyr på utmarksbeite om dagen og la fra seg halvparten av gjødsla i fjøset eller på innmarksbeite om natta. Matavfall ble brukt som fôr til gris og fjørfe og avføring fra mennesker ble tilbakeført til jorda. Også avføring fra byer ble ført ut på landsbygda og brukt som gjødsel. I år 1900 bodde ca 65 prosent av befolkningen på landsbygda og 35 prosent i byer og tettsteder. I dag bor mer enn 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder og kloakkslam er ikke tillatt i økologisk dyrking.

Virkninger for forbrukerne

Forbrukerne ville merket en omlegging til økologisk ved at matprisene ville øke. Dessuten ville vareutvalget reduseres. Spesielt kornproduksjonen ville blitt kraftig redusert som følge av både mindre avlinger og mindre areal. En stor del av dagens kornareal ville blitt lagt om til gras til drøvtyggere for å produsere husdyrgjødsel. Vi ville neppe produsert særlig mer korn enn det vi ville brukt til matkorn. Vi ville nesten ikke fått tilgang på kjøtt fra svin- og kylling. Kjøttproduksjonen ville blitt kraftig redusert og nesten i sin helhet basert på gras.

Alle er enig i at vil bør kaste mindre mat. Men det ville blitt vanskelig å redusere matsvinnet dersom all maten skulle vært økologisk. Mange tilsettingsstoffer som har som formål å forlenge holdbarheten av maten, er ikke tillatt å bruke i økologisk mat. Dessuten er økologisk mat mer utsatt til å bli ødelagt på grunn av skade av insekter og sjukdommer.

Vi kan og bør endre kostholdet til mer vegetabilsk mat og sjømat, men det er grenser for hvor store kostholdsendringer folk vil akseptere i et demokratisk land i fredstid.

Mer nydyrking

Vi måtte forsøkt å kompensere avlingsnedgangen med økt nydyrking. Men nydyrket jord gir vanligvis lavere avlinger enn eldre dyrket jord, spesielt når det er mangel på gjødsel. Når vi også skal øke matproduksjonen i takt med befolkningsutviklingen, måtte vi trolig fordoble jordbruksarealet for å dekke matbehovet. Mesteparten av reservene av dyrkbar jord ville blitt kultivert.  

Dyrking av jord er et av de sterkeste inngrepene som vi mennesker kan påføre naturen. Vi har ødelagt enorme arealer verdifull natur og biotoper i skog og myr som følge av dyrking. Om lag en tredel av alt menneskeskapte CO₂-utslipp etter den industrielle revolusjonen skyldes tap fra jord og vegetasjon som følge av dyrking.

Med dette som bakteppe kan det ikke være noe tvil om at moderne vitenskapsbasert landbruk er mer miljøvennlig enn økologisk landbruk.