Mye forskning konsentrerer seg allerede om betydningen av bakteriefloraen i tarmene, men et treårig forskningsprosjekt skal nå sette fokus på bakteriene i lungene.

Det skal i første omgang foregå ved å manipulere med bakteriebildet hos mus.

– Vi gir mus noen skikkelige skudd antibiotika. Det ødelegger den normale bakteriefloraen i lungene. Deretter gir vi dyrene en eksperimentell allergisk astma, slik at vi kan se hvilke bakterier som påvirker astmasymptomene.

– Deretter blir musene behandlet med lungeskyllinger fra normale mus, slik at vi så å si transplanterer inn en sunn, upåvirket bakterieflora. Senere skal vi tilføre musene noen utvalgte probiotiske bakterier, forklarer postdoktor Kenneth Klingenberg Barfod.

Han er leder av prosjektet og arbeider til daglig ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø. Senteret deltar i prosjektet, som får støtte fra Høyteknologifondet, sammen med Statens Serum Institut og Danisco A/S.

Skal føres videre til mennesker

Det kommende prosjektet skal også gi et overblikk over bakteriene i lungene. Deretter skal de grupperes etter familiebakgrunnen og størrelse.

Forskerne håper prosjektet vil føre videre til neste store skritt: å få godkjent forsøk til mennesker – først små barn med stor risiko for å få astma:

– Vi håper å spore en positiv virkning av bestemte probiotiske bakterier; forhåpentligvis noen som allerede er godkjent til mennesker. Da kan vi nemlig raskt undersøke om de kan hjelpe sårbare barn, sier Barfod.

DNA-sekvensering gir et klarere bilde

– Det er en temmelig ny erkjennelse at lungene ikke er sterile. De har sine egne bakterier, akkurat som mage og tarm. Og det er mange forskjellige typer, så lungene har sitt eget mikrobiologiske samfunn, sier Barfod.

Forskere har forsøkt å dyrke disse bakteriene i laboratoriet. Det fungerte ikke. Men DNA-sekvensering har satt forskerne i stand til å undersøke bakteriene.

Renhet dreper sunne bakterier

Forskeren understreker at man generelt ikke kan snakke om gode og dårlige bakterier. De som er sunne i én sammenheng, kan være usunne i en annen.

– Det kommer helt an på formålet og sammenhengen, sier Barfod.

Det har etter hvert blitt klart at bedre hygiene i den rike verden har ført til færre infeksjoner. Immunsystemet er imidlertid blitt mer overfølsomt.

Det får kroppen til å tro at for eksempel pollen og støvmidd er skadelige for oss – noe som fører til astma og allergi. Noen av de bakteriene som kunne hjulpet oss her, går tapt på grunn av bedre hygiene.

Bakerier og kosttilskudd i stedet for medisin

Det ser ut til å være sunt at vi – spesielt som barn – blir utsatt for en passende mengde bakterier og mikroorganismer.

For det er særlig opp til femårsalderen at immunsystemet dannes og påvirkes:

– Det vi utsettes for i de årene, har stor betydning for resten av livet, fastslår Kenneth Klingenberg Barfod.

Forskerne håper å finne ut hvilke bakterier det er viktig å bli påvirket av som barn. Dessuten vil de finne nye typer kosttilskudd og bakteriekulturer som kan brukes i stedet for medisiner.

– I dag kjenner de fleste probiotika i form av melkesyretabletter som man tar ved reiser til utlandet, hvor man møter fremmede bakteriekulturer, sier Barfod.

Bakteriekulturer går i arv

Forskerne vil også undersøke hvordan arv og miljø påvirker bakteriebildet vårt.

– Vi vet at en bakteriekultur arves fra moren. Den påvirkes av hva moren har vært utsatt for under graviditeten – og om hun føder ved keisersnitt. Vi skal undersøke mus gjennom flere generasjoner og se på hvordan miljøet spiller inn.

- I en vanlig kjernefamilie hvor man deler bad, spiser det samme maten – og kysser den samme hunden eller papegøyen – vil det nok være en del felles bakterier.

– Men i hvor høy grad fastholder man sin individuelle bakteriekultur? Og er noen bakterier mer motstandsdyktige enn andre for nye påvirkninger? spør Barfod.

Han understreker at prosjektet også gjerne vil avklare hvordan den personlige bakteriekulturen i lungene endrer seg som reaksjon på blant annet sykdommer og medisiner.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.