Annonse

Nesefilter mot høysnue

Dansk forsker har utviklet et nesefilter som skal fange opp pollenpartiklene før de treffer slimhinnen. 

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå er nok en sesong med pollenallergi snart i gang. Et nytt nesefilter kan lindre symptomene. (Foto: Fredrik Sandberg, TT Nyhetsbyrån)

Trærne blir grønne og dagene lenger. Rennende nese, røde øyne, nysing og kanskje medisiner kan snart bli hverdagen hvis du er en av de mange som er allergisk mot pollen.

Et filter til å sette på nesen kan redusere pollenallergien markant, viser nye forsøk.

– Filteret fanger pollenpartiklene før de når slimhinnen. Det er laget slik at folk glemmer at de har det på, og man kan nesten ikke se det. Det er et lovende produkt med en alternativ tilnærming til allergi, sier professor Torben Sigsgaard, som forsker på allergi ved Aarhus Universitets Institut for Folkesundhed-, Miljø- og Arbejdsmedicin.

Forskere har tidligere testet forskjellige nesefiltre, men de har vært sjenerende for brukerne.

– Det nye filteret består av to nesten usynlige nett som settes fast på det ytterste av neseborene med en liten bøyle, forteller Sigsgaard.

La ikke merke til filteret

Torben Sigsgaard har vært med på å teste det nye filteret på 21 allergikere i et spesielt klimakammer ved Aarhus Universitet.

Resultatene, som nettopp er publisert i tidsskriftet Journal of Allergy and Clinical Immunology, viser blant annet at:

Testpersonenes halsirritasjon ble redusert med opp til 75 prosent. 

Symptomer som rennende nese, kløe, nysing og tett nese falt med 21 prosent. 

Det nye nesefilteret settes fast på nesen med en bøyle. De to platene sitter under neseborene, hvor de fanger opp pollenet før det når slimhinnene i nesen. (Foto: Peter Sinkjær Kenney)

19 av de 21 sa etter forsøket at de ville bruke filteret hvis det kommer i produksjon. De sa også at de nesten glemte at de hadde det på.

I laboratorieforsøk har forskerne tidligere vist at filteret kan fange opp til 80 prosent av pollenpartiklene i luften.

Kommer i salg denne sesongen

1500 dansker får nå teste filteret i mai og juni. Forsøket blir gjennomført i samarbeid med pasientforeningen Astma-Allergi Danmark.

Det er Peter Sinkjær Kenney, som er ph.d-student ved Aarhus Universitet, som har utviklet filteret. Han regner med å kunne lansere det allerede i midten av mai 2014.

– I første omgang selger vi det via nettet, for å se hvordan folk tar imot det. I klimakammeret hadde vi en ganske lav eksponering for pollen, så det kan være det virker annerledes når man bruker det under åpen himmel, sier Kenney.

Klimakammer er bare første skritt

Nesefiltrene kommer til å bli solgt som engangsfiltre. Man kan bruke det hele tiden, eller sette det på når man skal oppholde seg et sted hvor det er mye pollen.

Vi har bedt førsteamanuensis Jesper Bælum, som forsker på allergi ved Syddansk Universitet, om å vurdere filtrene.

– Det ser ut til å være et nyttig produkt. Men forsøk i et klimakammer er bare et første skritt, sier Bælum.

Forskerne har ikke funnet noen effekt på den allergiske reaksjonen som gjør at slimhinnene i nesen svulmer opp, påpeker Bælum.

– Og så blir det spennende å se om folk vil ha et slikt filter inne i nesen, sier han.

Alternativ til lommetørklær

Oppfinneren Peter Sinkjær Kenney fikk ideen til filteret da han så hvordan pollenallergien tok sommergleden fra en av vennene hans.

– Ideen oppsto i 2010 fordi en venn som har høysnue brukte mye som den sommeren innendørs og i perioder satt med lommetørklær i nesen. Jeg tenkte at det måtte være mulig å lage et alternativ, sier Kenney.

– Utfordringen var å lage et behagelig produkt som ikke blokkerer neseborene, slik at man kan puste som vanlig. Vårt forsøk i klimarommet tyder på at det fungerer, sier Kenney.

Referanse:

Peter Kenney m. fl.:The Journal of Allergy and Clinical Immunology, 2014: Nasal filters for the treatment of allergic rhinitis: A randomized, double-blind, placebo-controlled crossover clinical trial,The Journal of Allergy and Clinical Immunology (2014), DOI: 10.1016.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS