Antall fedmeoperasjoner er økende landet over, og ny forskning tyder på at inngrepene fungerer.

– Psykisk så vel som fysisk gir operasjonen god effekt på helse og livskvalitet, er konklusjonen i doktoravhandlingen til Haldis Økland Lier ved Universitetet i Bergen.

85 prosent av pasientene i studien var fornøyd med resultatet ett år etter operasjonen. Omtrent halvparten av pasientene slet med psykiske lidelser i forkant av behandlingen, mens tallet ett år senere var 18 prosent.

– De aller fleste svarer at de ville gjort det igjen, stilt i samme situasjon. De som hadde forventning om at helsen skulle bli bedre var mer fornøyd med resultatet enn de som hadde forventning om bedring av utseende eller forventning om å få en attraktiv kropp , sier Lier.

Bør oppfordres?

Pasientene uten psykiske lidelser etter operasjonen rapporterte stor bedring i livskvalitetet og et nivå som var sammenlignbart med det i den generelle norske befolkningen.

– Det har vært diskusjon rundt hvem man bør velge ut til slike inngrep. Pasienter med fedme og tilleggssykdommer som diabetes 2 bør kanskje oppfordres til å velge fedmekirurgi fordi det gir best resultat på sikt.

Mange studier har også vist god effekt på depresjonssymptomer, ifølge forskeren.

– Det som har blitt mindre diskutert, men også kan være en mulighet, er å prioritere de som sliter psykisk med depresjon rundt overvekten, sier Lier.

Omfanget og tilgjengeligheten av overvektskirurgi i Norge har økt kraftig på kort tid. Når Lier startet sitt forskningsarbeid var behandlingen kun tilgjengelig i Førde i Helse Vest, der kirurgisk behandling av sykelig fedme startet opp i 2001.

Nå skal alle helseregioner kunne tilby pasientene et behandlingssted.

Varig vekttap

Det gode resultatet skiller seg tydelig fra de resultatene man har sett etter behandling av sykelig overvekt uten kirurgiske inngrep.

På Ebeltoft Kurcenter i Danmark har det blitt gjort oppfølgingsstudier som viser at kun 20 prosent av deltakerne opprettholder et vekttap på ti prosent over tid etter et langvarig rebahiliteringsopphold.

– Deltakerne oppnår ofte et stort vekttap, men vedlikehold er vanskeligere. Etter livsstilsintervensjon klarer noen få å opprettholde et varig vekttap, men det viser seg å være vanskelig for de fleste, sier Lier.

Tidligere studier tyder på at kroppen går i krisemodus etter en kraftig slankeperiode, og jobber for å legge på seg igjen, siden undervekt historisk sett har vært en større trussel for menneskene. For å motarbeide dette må man jobbe ekstra hardt for å holde kaloriinntaket lavt og nivå på fysisk aktivitet høyt.

Vellykketheten av overvektskirurgi avhenger også av livsstilsendringer, men det viser seg å være enklere for pasientene her.

– Det ser ut som det også skjer noe hormonelt med kroppen etter kirurgi, som regulerer sult og metthet og gjør det lettere for folk å ta til seg mindre mat.

Lavere terskel

Selv om behandlingen synes å fungere godt for de fleste, er det fortsatt mange som er skeptiske til å legge seg under kniven.

– De som kommer opplever det nok som siste utvei, det er «dette eller ingenting». Men flere gruer seg, og kjenner på en holdning om at de velger en lettvint løsning, og at «dette burde jeg klart selv».

Likevel, når stadig flere nå velger operasjon, forsvinner også noe av stigmaet rundt metoden, mener Lier.

– I de første gruppene vi fulgte var det mange som ikke kjente til noen andre som hadde gjennomgått behandlingen, men nå ser vi at mange har kolleger eller familiemedlem de kan dele erfaringen med. Da blir terskelen lavere.

Et av fokusene i Liers doktorgradsarbeid var et forberedelsesprogram som pasientene kan velge å delta på, som innebærer tidskrevende arbeid over fem uker.

Resultatene i undersøkelsen viser at programmet har lite å si for vekttap, fysisk aktivitet eller psykisk tilstand etter operasjonen.

– Å bruke mye ressurser på omfattende forberedelsesprogram synes å ha lite nytte. Oppfølging i etterkant er viktigere – spesielt pasienter med økt risiko for psykisk lidelse etter kirurgi bør prioriteres for oppfølging.

– De som føler skam i forkant sliter også i større grad med å heve livskvaliteten og bedre psykisk helse etter behandlingen og bør prioriteres, sier Lier.