– Det er temmelig revolusjonerende å kunne gjøre et så skadet kne så godt som nytt.

Det sier Nicholas DePhillipo ved Idrettsskadesenteret på Norges idrettshøgskole (NIH). Han har funnet ut at såkalte meniskfesteskader – eller menisk-rampe-lesjoner – er svært utbredt.

Nyoppdaget skade

Denne formen for skade har ikke vært kjent tidligere, men hver sjette person som skader menisken, har også denne kantskaden, eventuelt sammen med andre typer skader i kneet.

DePhillipo har funnet ut både hvordan skaden kan påvises og repareres, og at man dermed kan få folk opp og i full fart igjen.

Fordi denne typen meniskkant-skade hittil ikke har vært kjent, har den naturlig nok også vært svært vanskelig både å diagnostisere og behandle.

Til og med om legene går inn i kneet, typisk ved en kikkhullsoperasjon eller også ved bruk av MR (magnet-resonans-«røntgen»), har skaden være vanskelig å påvise sikkert.

Kjapt og billig

DePhillipos funn gjør at vi både vet om denne skadetypen og at legene kan påvise og behandle den.

– Med denne kunnskapen kan man gjennomføre og tolke en MR mye bedre, forklarer DePhillipo.

Ekspertene vil da plassere det spesielle kameraet, et såkalt artroskop, i en posisjon de vanligvis ikke bruker – og kunne finne skaden. Forskeren sier at selv med en MR vil man ikke nødvendigvis oppdage alt, men at det er mulig ved kikkhullskirurgi – når man nå er oppmerksom på denne skadetypen.

– En bonus er at både undersøkelsen og inngrepet kan gjøres ved dagkirurgi. Dermed er det også billig.

Oppdaget i kikkhull

Det var nettopp ved en kikkhullsoperasjon at forskerne oppdaget denne «nye» skadetypen. En pasient hadde smerter og hevelse i kneet etter en skade, men ved operasjonen kunne ikke legene se noe galt, i hvert fall ikke ved selve menisken.

Mer leting rundt beinet inne i leddet gjorde at de oppdaget en rift i festet for menisken mot leddkapselen.

– Da vi så laget den samme skaden på et dødt kne og så sjekket ved hjelp av kikkhullskirurgi, fant vi den – igjen. Og slik kan man altså reparere noe som man før ikke har funnet.

Hvorfor man ikke har funnet skadetypen før, skyldes trolig både at kikkhulls-instrumentene ikke har vært gode nok og at kirurgene ikke har lett nok til å oppdage den.

Raskt på beina igjen

– Får man ikke diagnostisert og behandlet en slik skade riktig, kan man bli gående med en smertefull skade i årevis, i stedet for å bli fullt førlig, konstaterer Nicholas DePhillipo.

En slik skade behandles ved hjelp av en kikkhullsoperasjon. Legene syr da sammen menisken med kapselen igjen. Etter operasjonen vil skaden heles i løpet av noen uker, og pasienten kan bruke kneet som vanlig igjen allerede etter tre–fire måneder.

– Hvor bra blir kneet etterpå?

– Når alt har helet, vil kneet fungere normalt.

Alvorlig for unge og gamle

De to meniskene i hvert kne fungerer som støtdempere, men de er også viktige for å holde kneet stabilt.

Mens skader i selve menisken er vanlig hos unge, er slitte menisker med dårlig funksjon vanlig hos middelaldrende og eldre, særlig etter at man har passert 50 år.

Meniskskader er alvorlige både for unge og gamle. Unge må ofte gi seg med idrett. For eldre betyr skaden at de blir mindre bevegelige. Etter hvert kan den også gi så store slitasjeskader i leddet at man må få operert inn en protese.

Uansett alder er skaden smertefull.

Nyttig for kirurger og fysioterapeuter

I studien har DePhillipo ikke bare kartlagt og beskrevet skaden anatomisk. Han har også laget slike skader på modeller og vist at de fører til økt belastning i brusken både på lårbeins- og leggbeinsknoken.

Dephillipos avhandling gir kirurger ny kunnskap som vil føre til bedre behandling av meniskskader.

I tillegg vil den gi fysioterapeuter en bedre forståelse for begrensningene som finnes i opptrening etter et slikt inngrep.

- Med den nye metoden kan kneet bli som nytt. Jeg vil si at denne nye kunnskapen er ganske revolusjonerende for knekirurgien og for alle som nå kan få tilbake sin tidligere bevegelighet, sier Nicholas DePhillipo.

Referanser:

Nicholas DePhillipo har publisert flere artikler fra doktorgradsarbeidet ved Norges idrettshøgskole. Se oversikt. DePhillipo forsvarte sin doktorgrad om meniskrampelesjoner på NIH 24. mars.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges idrettshøgskole?

Slik kan ungdom takle kroppspresset

Hvorfor trenger vi ekstra proteiner ved styrketrening?

Traff blink med ny metode for å måle bevegelighet