Hva hjelper når kreften kommer igjen?

Legene vet mye om hvilken medisin som er best for personer som nylig har fått beinmargskreft. Men hva når de får tilbakefall og tidligere medisiner ikke lenger virker?

Publisert
Hvert år får rundt 300 nordmenn beinmargskreft. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hvert år får rundt 300 nordmenn beinmargskreft. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Klinisk forskning

Målsettingen til Forskningsrådets program for klinisk forskning er å øke kunnskapsgrunnlaget om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder, behandlings- og rehabiliteringstiltak gjennom kliniske studier.

Programmet startet i 2011 og går ut 2015, og det finansieres i hovedsak av Helse- og omsorgsdepartementet.

Fakta om myelomatose:

Kreftsykdom med utgangspunkt i plasmaceller i beinmargen, også kalt beinmargskreft.

Gir ofte store skjelettskader og smerter.
Rammer rundt 300 nordmenn hvert år, hovedsakelig eldre (gjennomsnittsalder 70 år).

Gjennomsnittlig levetid blant pasienter som behandles, er cirka fem år, men sykdomsutviklingen varierer kraftig. Noen kan leve i ett år, andre i 15–20 år.
Kilde: Øyvind Hjertner og Store norske leksikon

– Det finnes nesten ingen behandlingsstudier på pasienter med beinmargskreft som har fått tilbakefall, påpeker Øyvind Hjertner, overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital.

Han har ledet en nordisk studie finansiert av Forskningsrådets program for Klinisk forskning som omfatter 140 pasienter med myelomatose, eller beinmargskreft.

Pasientene hadde utviklet resistens mot den medisinen som vanligvis brukes først i behandlingen.

All godkjent behandling pleier å virke godt til å begynne med, men etter hvert blir kreftcellene motstandsdyktige mot medisinene.

– Myelomatose er en sykdom som man ikke kan bli frisk av i dag. Det betyr at alle får tilbakefall. Dermed er det viktig å vite hvilke medisiner som er best å bruke også i denne fasen, påpeker Hjertner.

Lever lenger enn før

Pasienter med beinmargskreft lever i snitt fem år etter at de får diagnosen. Det siste tiåret har det blitt tatt i bruk tre nye medisiner i behandlingen, som gjør at pasientene lever omtrent et år lenger enn de gjorde før.

– Men hvilke medisiner som fungerer best av disse, har ingen har forsket på, ifølge Hjertner.

I studien har forskerne undersøkt effekten av to av disse medisinene: bortezomib og talidomid, begge i kombinasjon med kortisontabletter. Talidomid er riktignok ikke en ny medisin, men ny i bruk på pasienter med beinmargskreft.

Pasientene ble tilfeldig fordelt til behandling med én av medisinene.

– Resultatet viser at det de virker omtrent like bra, og det er ingen forskjell i overlevelse, forteller Hjertner.

Raskere effekt

Pasientene som fikk bortezomib, reagerte imidlertid raskere på behandlingen. Når pasienter kommer til sykehuset med alvorlige symptomer, er det viktig å få en rask effekt av behandlingen.

Dette gjelder for eksempel pasienter som har en svulst som trykker på ryggmargen, og dermed risikerer å få lammelser.

Nyresvikt er et annet eksempel. Det oppstår på grunn av stoffer som kreftcellene skiller ut. Bortezomib gjør at det blir en hurtig reduksjon i antall kreftceller, og dermed også i disse uheldige stoffene.

Må ikke gis til gravide

 (Foto: www.colourbox.com)
(Foto: www.colourbox.com)

– De to medisinene har også litt ulike bivirkninger. Dette kan være avgjørende for hva man bør bruke i hvert enkelt tilfelle, ifølge Hjertner.

Bortezomid kan for eksempel gi nerveskader slik at man mister førligheten i fingre og tær, og øke risikoen for depresjon.

Pasienter som bruker Talidomid, har derimot større risiko for blodpropp enn dem som bruker Bortezomid.

Talidomid ble brukt mot kvalme hos gravide før man på begynnelsen av 1960-tallet ble klar over det kunne føre til spontanabort eller alvorlige misdannelser på barnet.

Talidomid er nå forbudt for sin opprinnelige bruk.

– Men det er ikke tvil om det har effekt i kreftbehandling. Man må imidlertid være meget bevisst på ikke å bruke det på gravide eller potensielt gravide kvinner, understreker Hjertner.

For få deltagere

Studien Hjertner har ledet, hadde ikke nok deltagere til at resultatene kan fastlås med sikkerhet.

– Men overlevelse og i hvilken grad deltagerne responderer på medisinen i det hele tatt, ligner på funn i andre studier. Derfor er det sannsynlig at våre resultater er pålitelige, sier Hjertner.

I løpet av perioden studien har pågått, har det også blitt vanlig å bruke talidomid og bortezomid hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose. Dermed vil det etter hvert ikke bli aktuelt å bruke disse medisinene når pasientene får tilbakefall, fordi de allerede har blitt resistente.

– Resultatene våre er likevel relevante for de pasientene som ennå ikke har fått disse medisinene i oppstarten av behandlingen, mener Hjertner.