Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Forskerne spurte beboere i kommunale boliger om hva som er viktig for deres livskvalitet. Følelsen av å ha et eget hjem viser seg å være viktig. I dag bor mange alene i upersonlige boliger, med begrenset nettverk og lite menneskelig støtte.
Forskerne spurte beboere i kommunale boliger om hva som er viktig for deres livskvalitet. Følelsen av å ha et eget hjem viser seg å være viktig. I dag bor mange alene i upersonlige boliger, med begrenset nettverk og lite menneskelig støtte.

Folk som sliter med rus og psyken trenger et hjem, ikke bare et sted å bo

Et eget hjem. Støtte i hverdagen. Orden på økonomien. Dette har stor betydning for livskvaliteten, viser en studie med et stort antall deltagere fra seks norske byer.

Publisert

Det har lenge vært sterke tradisjoner for klinisk behandling av folk som sliter med rus og psykiske lidelser. Formålet har vært å gjøre folk rus- eller symptomfri. Men nå er en ny tilnærming i ferd med å få fotfeste - der målet er å skape meningsfylte og gode liv, til tross for helseproblemene.

Stikkordet er livskvalitet.

Forskere på NMBU og Universitetet i Sørøst-Norge har gjennomført den første store spørreundersøkelsen på livskvalitet og meningsfylte liv for beboere i kommunale boliger. På fagspråket kalles det bedringsprosesser eller ‘recovery’.

Mer enn et tak over hodet

Opplevelsen av å ha sitt eget hjem, og ikke bare et sted å bo, er viktig for at folk med rus og psykiske lidelser, også kalt ROP-lidelser, skal ha det bra.

– Vi bør være nøye med å understreke dette i videre arbeid på feltet, mener Linda Nesse, doktorgradsstipendiat ved Institutt for folkehelse på NMBU. Hun er hovedforfatter av studien.

Hun peker på at et hjem blir et hjem når folk får sette sitt personlige preg på det. Du skal kunne invitere venner og familie på besøk. Men det skal også være et sted hvor du kan trekke seg tilbake.

Doktorgradsstudent ved NMBU, Linda Nesse, gjennomførte en spørreundersøkelser blant 100 beboere med ROP-lidelser i kommunale boliger.
Doktorgradsstudent ved NMBU, Linda Nesse, gjennomførte en spørreundersøkelser blant 100 beboere med ROP-lidelser i kommunale boliger.

Disse tingene er viktig for følelsen av å ha et eget hjem, også når man bor i en kommunal bolig. Det gir trygghet i hverdagen og en tilknytning til verden utenfor.

Det handler med andre ord om langt mer enn å ha tak over hodet.

Kommunale boliger er ikke stabile hjem

Eva Brekke er postdoktor ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet. Hun mener Norge har en lang vei å gå når det gjelder å sikre stabile boforhold for denne gruppa.

– Problemet er at selv kommunale boliger ikke nødvendigvis gir en stabil bosituasjon over tid. Tall fra kommunene viser at personer med ROP-lidelse oftere får tilbud om midlertidig bolig og akuttovernatting enn andre grupper, sier hun.

Mange av dem som sliter med ROP-lidelser får tilbud om å bo i kommunale boliger.

I Norge er det nettopp denne gruppen som oftest er bostedsløse over lang tid, det vil si over seks måneder. Et vanlig tiltak er kommunal bolig, enten egen leilighet eller bofellesskap. Helse- og sosialarbeidere er tilgjengelige for beboerne i en del av botilbudene.

Et hundretalls beboere fra 21 ulike botilbud i seks store norske byer svarte på forskernes spørreundersøkelse. De aller fleste var single menn over 40 år, som hadde bodd i boligen i over 12 måneder.

Trenger god støtte

Studien viser at et hjem ikke er nok. Støtte fra andre mennesker er viktig. Det gjør at støttepersonalet i slike boliger spiller en betydelig rolle – både praktisk og psykisk. Noen ganger kan det enkelt nok handle om å snakke om håp og drømmer for framtiden, men også om å få det praktiske i hverdagen til å gå rundt.

Samtidig finner forskerne at pengeproblemer ofte gjør situasjonen vanskelig:

– Vi ser dessverre at personlig økonomi er noe av det denne gruppa er minst tilfredse med. Tilfredsstillende personlig økonomi er blant det som har størst betydning for folks livskvalitet, sier Nesse.

De fleste av beboerne har støtte fra NAV som hovedinntekt. Kun ti prosent av dem er i noen form for jobb – det store flertallet står utenfor arbeidslivet.

Bekrefter nasjonale retningslinjer

Dette er den første kvantitative studien, det vil si innsamling av informasjon fra et stort antall deltagere, som er gjort på dette feltet i Norge. Tidligere har det blitt gjort undersøkelser med få antall deltagere og dybdeintervjuer, altså kvalitative studier.

– Det er spesielt interessant at resultatene i denne studien bekrefter funnene fra den kvalitative forskningen på feltet. Dermed får vurderingene og anbefalingene som gjelder i dag større tyngde, sier Eva Brekke. Hun tok selv doktorgrad på hva som er viktig for å fremme et bedre liv for personer med ROP-lidelser.

Ifølge de nasjonale retningslinjene fra Helsedirektoratet, som kom i 2012, er det nettopp sosial støtte, bolig og personlig økonomi som skal vektlegges.

– Samtidig fremhever studien forskjellen mellom det å ha en bolig tilgjengelig og følelsen av å faktisk ha et eget hjem. Det er en viktig presisering, poengterer Brekke.

Bolig først

Hun viser til en metode som har vokst fram i USA, kalt «Housing First». Tanken er at folk med for eksempel ROP-lidelser skal få tilbud om bolig uten at de møter krav om å være rusfrie eller i behandling.

Målet er at folk først skal få en stabil bosituasjon. Ofte skal de selv være med på å finne boligen, framfor å passivt få den tildelt. Metoden er i dag tatt i bruk i flere norske kommuner, og har vist gode resultater.

Slike erfaringer, sammen med resultatene fra denne studien, viser at det er viktig å utvikle gode løsninger for folk med ROP-lidelser, som ofte ikke har et sted å bo, mener Brekke.

Mangler grunnleggende rettigheter

Professor Ruth Kjærsti Raanaas på NMBU, som var med på studien, mener mye av problemet ligger i marginaliseringen som denne gruppa er utsatt for. Det handler ikke bare om tung bagasje i livet, men at de har kommet dit at de står utenfor samfunnet. De har rett og slett mistet grunnleggende rettigheter.

– Det å ha bankkort, førerkort, tilgang til jobb- og boligmarkedet, noe denne gruppa av ulike grunner ofte ikke har, er viktig for alle oss andre. Det er en selvfølge at slike ting også er viktig for dem, som grunnleggende forutsetninger for et verdig liv.

– Vi må derfor starte med å legge til rette for at de kan få slike ting tilbake, som en måte å gjenoppbygge verdige liv. En viktig tilrettelegging er å skape en stabil boligsituasjon som gjør det mulig for dem å føle seg hjemme, slik denne studien viser, sier Raanaas.

Alvorlig problem

I følge en rapport fra Helsetilsynet er tap av bosted i seg selv et svært alvorlig problem for personer med ROP-lidelser. Det å ikke ha noe sted å bo kan føre til at både rusbruken og den psykiske helsen blir forverret. Samtidig gjør en slik situasjon det vanskeligere for kommunene å gi brukerne nødvendig hjelp.

– Jeg håper og tror at funnene i denne studien er interessant lesning for ledere i kommunene, ansatte i tjenestene, og for beboere i botilbudene. For oss er det viktig å nå ut med denne kunnskapen til de som planlegger og setter rammene for hvordan botilbudene skal se ut. Målet er å bedre livskvaliteten til folk i denne gruppa, sier Linda Nesse.

Referanser:

Helsedirektoratet (2012) Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser.

Helsetilsynet (2019) Landsomfattande tilsyn i 2017-2018 med kommunale tenester til personar med samtidig rusproblem og psykisk liding – oppsummeringsrapport.

Linda Nesse mfl: «Recovery, quality of life and issues in supported housing among residents with co-occurring problems: a cross-sectional study», Advances in Dual Diagnosis, 2020. Sammendrag.

Om prosjektet

Forskningsprosjektet «From double trouble to dual recovery» tar for seg tema knyttet til rehabilitering, livskvalitet og hverdagsliv til personer med samtidige rus- og psykiske helseproblemer som bor i kommunale botiltak. Beboere, ansatte og forskere samarbeider om gjennomføringen av prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet består av et kvalitativt og et kvantitativt delprosjekt, henholdsvis forankret ved Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Institutt for folkehelse, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

For mer informasjon, besøk prosjektets hjemmeside.