Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Skjelldyret Pangolin, som ble solgt på matmarkedet i Wuhan, er en mulig smittekilde for korona.
Skjelldyret Pangolin, som ble solgt på matmarkedet i Wuhan, er en mulig smittekilde for korona.

Hva skjer når dyr smitter mennesker?

Rabies, borreliose, toksoplasmose, ebola, sovesyke, pest og nå korona. Alle er sykdommer som kommer fra dyr. Hvordan skjer det? Hvordan kan vi forsvare oss?

Publisert

Sykdommene som er nevnt over, er eksempler på såkalte zoonoser. Dette er sykdommer som smitter fra dyr til oss mennesker. (Det går nesten aldri andre veien).

Det oppstår en ny, alvorlig zoonose omtrent hvert tiende år, ifølge Georg Kapperud. Han er professor emeritus ved Norges veterinærhøgskole NMBU.

Årsaken er at verdensbefolkningen øker. Både husdyr og mennesker bor stadig tettere, og mange steder skjer dette med dårlige hygieneforhold. Nedbygging av skog og villmark gjør at vi kommer tettere på ville dyr. Det øker sjansene for at vi blir smittet. Varmere og våtere klima forsterker problemet, fordi en del bakterier, virus og parasitter kan spres lettere.

– Smitten kan skje gjennom direkte kontakt med dyr, gjennom mat og vann, eller gjennom blodsugende flått og insekter. Og når smitten først har skjedd, spres den fort på grunn av globalisering med høy internasjonal mobilitet av folk, varer og dyr, sier Kapperud,

Georg Kapperud, professor emeritus ved Norges veterinærhøgskole NMBU.
Georg Kapperud, professor emeritus ved Norges veterinærhøgskole NMBU.

Noen sykdommer smitter bare til én person

Noen sykdommer smitter ikke videre til andre mennesker. Da er det bare én av oss som blir syke. Andre sykdommer – som korona-viruset – smitter videre mellom mennesker.

Det som smitter oss kalles smittestoffer, og dem er det tre av, ifølge Kapperud.

  • Mikrober som bakterier, virus, encellede parasitter og sopp.
  • Flercellede parasitter, som rundmark, bendelmark og ikter.
  • Prioner, som består av proteiner.

Alle våre smittsomme sykdommer har antagelig oppstått fra mikrober som opprinnelig fantes hos dyr. Noen av dem har tilpasset seg oss og blitt rene menneskesykdommer som ikke lenger smitter fra dyr, bare mellom folk.

Evolusjonen er drivkraften

Både smittestoffene og mennesker utvikler seg gjennom evolusjon fra generasjon til generasjon. Mange av disse smittestoffene har den fordelen at de kan forandre seg mye fortere enn oss mennesker. De er eksperter på å lage mange, nye varianter som evolusjonen kan virke på.

– Vi mennesker utvikler oss veldig sakte. Vi får få barn, det tar tiår mellom hver generasjon og de aller fleste overlever, sier Kapperud.

Der er det annerledes med virus og bakterier. Her går det fort unna. Det er ofte bare minutter mellom hver generasjon. Det kommer milliarder av forskjellige «barn» i løpet av kort tid. Og bare noen få, de aller best tilpasningsdyktige, overlever.

– I løpet av den korte tiden en epidemi varer kan bakterier og virus gjennomgå drastiske forandringer. Det kan oppstå nye varianter som er farligere, har økt evne til å overleve og spres, eller er resistente mot antibiotika og desinfeksjonsmidler, sier Kapperud.

– Koronaviruset endrer nok ikke genene våre

Dersom menneske-genene skal forandre seg slik at vi arver motstand mot en sykdom, trenger vi lang tid.

– Slike forandringer vil stort sett bare skje for de mest alvorlige sykdommene, de som reduserer muligheten til å få barn, forklarer Kapperud. Han tror ikke koronaviruset vil forandre genene våre.

Menneskene må lære seg å forsvare seg mot dette viruset ved å lage antistoffer som bekjemper det, ved at mange nok har hatt sykdommen eller har blitt vaksinert. Dette kalles ervervet immunitet.

Krigen varer hele livet

Både mennesker og dyr er under kontinuerlig angrep gjennom hele livet, og bekjemper sykdommer fra vugge til grav.

– Vi er under konstant angrep. Så fort vi dør, blir vi alle spist, sier Kapperud.

Smittestoffene har en rekke forskjellige våpen blant annet måten de spres på, hvor fort de utvikler seg og måten de angriper de syke. De kan for eksempel feste seg til slimhinner, trenge inn i cellene våre eller lage giftstoffer.

Mange smittestoffer har utviklet våpen som overlister vårt forsvar, immunsystemet. De er også blitt motstandsdyktige mot antibiotika, et av de aller viktigste våpen vi har. Det er et intenst våpenkappløp, ifølge Kapperud.

Effektiv hoste og diaré

– Mange sykdommer gir oss hoste eller diaré. Det er effektivt for å spre sykdommen videre, sier han.

Hoste og diaré er viktige og vanlige reaksjoner som gjør at vi kvitter oss med slim, fremmedlegemer, smittestoffer og giftstoffer. Men smittestoff kan øke hosten og diaren, slik at de spres lettere til nye individer. Mange virus og bakterier gjør dette.

Immunsystemet forsvarer oss ved å drepe smittestoff som har trengt inn i kroppen vår. Men vi har også mange andre måter å forsvare oss på, ved å forhindre smitte og sørge for at sykdommer sprer seg saktere.

Vi har lært på den harde måten

Kapperud forteller at menneskene har lært hva som er riktig og hva som er feil – ofte på den harde måten. Mange har mistet livet underveis, men vi har lært etter hvert. For eksempel lærte vi hvordan vi skal behandle mat og drikkevann for at vi ikke skal bli syke. Personlig hygiene ble langsomt akseptert.

– Det er denne kunnskapen som gjør at vi for tiden snakker så mye om hvor viktig det er å vaske hendene og unngå å hoste på hverandre, sier Kapperud.

I tillegg har menneskene utviklet sine egne våpen som antibiotika og vaksiner. Dette var et helt avgjørende vendepunkt i kampen mot smittsomme sykdommer. Vaksine kan bli vårt viktigste våpen for å bekjempe korona-pandemien.

Se mer på video:

I to videoserier har NMBU veterinærhøgskolen belyst utviklingen av smittsomme sykdommer i et kulturhistorisk og et evolusjonsbiologisk perspektiv. Hva er den historiske bakgrunnen for dagens situasjon? Hvordan er sykdommene blitt slik de er i dag? Hva kan vi vente oss i fremtiden? Videoseriene er hentet fra undervisningen ved NMBU, Veterinærhøgskolen.

Du kan se smakebiter på de to seriene her:

Eksempler på smittsomme sykdommer som opprinnelig kommer fra dyr

APER: AIDS , zikafeber , gulfeber, denguefeber, vivax malaria, hepatitt B

FLAGGERMUS: Ebola , marburgerfeber , SARS, covid-19 og rabies

DRØVTYGGERE: Kopper, tuberkulose, sovesyke, miltbrann, vcjs

GNAGERE: Pest, tyfus, lassafeber, leptospirose

VILLFUGL: Falciparum malaria og kolera

FJØRFE og GRIS: Pandemisk influensa

DIVERSE HUSDYR: Barnesykdommene