Annonse

Blodprøve varsler død

Det finnes stoffer i blodet som kan anslå hvor sannsynlig det er at du dør innen fem år, uavhengig av hvilken sykdom.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: (illustrasjonsbilde) Stein J. Bjørge/ NTB Scanpix)

De fire stoffene

Orosomukoid - har med forsvar mot infeksjoner å gjøre

Et høyt innhold av dette stoffet var knyttet til økt dødsrisiko.

Plasmaalbumin - albumin utgjør normalt rundt halvparten av proteininnholdet i blodplasma. Plasma er væsken som blodcellene flyter i. Lavt nivå av albumin forekommer blant annet ved nedsatt funksjon av lever og nyrer, og ved alvorlig underernæring.

Et lavt innhold av dette stoffet var knyttet til økt dødsrisiko.

VLDL-partiklerdanner partikler som frakter fettstoffer, særlig triglyserider, rundt i kroppen.

Små slike partikler var knyttet til økt dødsrisiko.

Sitrat - er et mellomprodukt i forbrenningen av næringsstoffer i cellenes kraftverk som gir energi til cellene. Hvis forbrenningen går dårlig, kan sitrat hope seg opp. Svekket energiproduksjon er knyttet til mange forskjellige sykdommer.

Et høyt innhold av dette var knyttet til økt dødsrisiko.

Kilder:

Studien og Jon Storm-Mathisen

Kanskje er vi som lever idag de siste som kan tenke: Så godt at jeg ikke kan vite når jeg skal dø.

Allerede kan vi med genanalyse finne ut hvilke sykdommer vi er disponert for, hvis vi skulle ønske det.

Nå kommer enda en grunn til å bekymre seg for spåkoners arbeidsplasser, selv om metoden foreløpig er uaktuell å bruke for å sjekke helsa til mannen i gata:

Forskere fra ulike forskningssteder i Finland og Estland analyserte blodprøver fra flere tusen mennesker, og fant fire stoffer som gi et klart signal om hvor høy risiko disse hadde for å dø innen fem år.

Stoffene er ikke tidligere kjent for å kunne si noe om dødsrisiko i befolkningen generelt, men de har betydning for viktige kroppsfunksjoner.

Finland og Estland

Blodprøvene de analyserte var hentet fra nærmere 10 000 estere, fra en biobank. Alle personene i studien hadde gitt skriftlig samtykke til å bidra med sin blodprøve. 

Fem år etter talte forskerne opp hvor mange som var døde, og om det var statistisk mulig å se om bestemte nivåer av noen av de 106 stoffene de målte i blodet forekom oftere hos disse personene enn hos andre.

Med dette metodemessige hagleskuddet traff de fire blinker - fire stoffer var tydelige biomarkører for død i løpet av fem år, ifølge studien som er publisert i PLOS Medicine denne uka.

De samme resultatene, med en litt svakere tendens, fant forskerne da de gjorde den samme testen i blant 7500 finner.

En skår som viste en samlet verdi at de fire stoffene ga et enda tydeligere utslag enn markørene hver for seg.

Nivåene på disse biomarkørene kunne altså si noe om en persons snarlige dødsrisiko, uavhengig av hva dødsårsaken ville være.

Dette kan tyde på at hele systemet vårt reflekterer at det er noe som ikke stemmer, på tvers av sykdommer, ifølge forskerne i artikkelen om studien.

Jon Storm-Mathisen. (Foto: CMBN, UiO)


Norsk forsker: - Uventet

- Det er uventet at fire biomarkører viser en tydelig risiko for for død uansett av hvilken sykdom.

Det sier professor ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap på Universitetet i Oslo, Jon Storm-Mathisen. 

Av personene, hadde de 20 prosentene med høyest biomarkør-skår en 19 ganger høyere risiko for å dø i løpet av de fem påfølgende årene, sammenlignet med de 20 prosentene med lavest skår.

Det finnes selvsagt allerede muligheter for å vurdere om en person kommer til å leve om fem år eller ikke. Er han eller hun for eksempel alvorlig syk eller eldgammel, øker risikoen.

Men forskerne har kontrollert at disse, i tillegg til risikofaktorer som mye alkoholdrikking, høye kolesterolnivåer og overvekt, ikke ble med i regnestykket.

Risikoanslaget som de fire biomarkørene kunne gi var altså uavhengig av disse andre helseparameterene - antakelig også hvor mye fysisk aktivitet personene drev.

Det siste synes Jon Storm-Mathisen er overraskende. Han påpeker at nivået av fysisk aktivitet som personene hadde, bare ble rapportert av dem selv. Denne typen informasjonsinnhenting i en studie er ikke den mest pålitelige.

Knyttet til viktige kroppsfunksjoner

At akkurat de fire stoffene slår kraftigst ut som indikasjoner på dødsrisiko er også uventet, mener den norske forskeren. Men de er knyttet til viktige funksjoner kroppen. Se faktaboks.

Forskerne som har gjort studien har ikke undersøkt hvorfor bestemte nivåer av stoffene kunne knyttes til en snarlig død. Likevel er det mulig å spekulere ut i fra hva stoffene har som oppgave i kroppen og hva vi vet om dem.

- Betennelsestilstander og infeksjoner bidrar til mange sykdommer og gir økt orosomukoid. Nedsatt albumin kan være et uttrykk for generelt nedsatt kroppsfunksjon.

- Små VLDL-partikler kan kanskje bety at transport og omsetning av fettstoffer ikke virker godt nok. I undersøkelsen slo denne indikatoren også ut for død av annen årsak en hjerte-kar-sykdom. Og nedsatt sitrat kan tyde på en svikt i energiforsyningen, sier Storm-Mathisen.

Ikke noe å ta hos fastlegen med det første

Resultatene fra studien forteller ikke nødvendigvis den endelige sannhet. Det kan være andre stoffer i blodet som gir enda tydeligere svar.

Men dette er de fire som denne studien fant med en bestemt analysemetode, nemlig magnetisk resonans-spektroskopi.

- Denne gir mulighet for rask analyse av mange stoff, men har begrensninger i følsomhet og i hvilke stoff som kan undersøkes. Derfor er det mulig at andre, viktigere indikatorer kan finnes, sier Storm-Mathisen.

Det kan også godt tenkes at forskerne hadde funnet andre biomarkører som kan kobles til død, hvis de hadde undersøkt andre befolkninger, for eksempel fra Sør-Afrika eller Japan. I denne studien tok de bare for seg to nordeuropeiske land.

Storm-Mathisen tror vi vil se flere studier av denne typen i fremtiden.

Men det er ikke aktuelt å bruke en slik blodtest for å fange opp alle som kan bli syke i en befolkning - i hvert fall ikke før vi kan følge opp et dystert prøvesvar med tiltak som enkeltmennesket har nytte av. 

Foreløpig kan vi leve ganske lykkelig uvitende.

Referanse:

K. Fischer et. al. Biomarker Profiling by Nuclear Magnetic Resonance Spectroscopy for the Prediction of All-Cause Mortality: An Observational Study of 17,345 Persons. PLOS Medicine, 25.februar 2014. Artikkelen er fagfellevurdert.

Powered by Labrador CMS