En biobank er en samling av biologiske materiale fra levende og døde personer, samt aborterte fostre. Materialet kan være blod, vev eller hele organer. Også de opplysningene som fås når man analyserer det organiske materialet kan være en biobank.

En genbank er en biobank der innholdet er genetisk materiale.

I Norge har vi både offentlige og private biobanker. Biobankene kan brukes til å drive kommersiell virksomhet.

Flere typer biobanker

En biobank kategoriseres etter hvilket formål det biologiske materialet er innsamlet til. Ulike lover og regler gjelder for ulike biobanker.

• Diagnostiske biobanker:
  - materiale innhentes i forbindelse med undersøkelse og/eller behandling av pasienter
  - prøver tatt ved obduksjoner for å fastslå dødsårsak
  - materiale som er samlet inn for å sjekke nyfødte barn for sykdommer
  - materiale i diagnostiske biobanker brukes også i undervisning og forskning
  - finnes ved patologiske avdelinger ved flere norske sykehus
• Behandlingsbiobanker:
  - samlinger av humant biologisk materiale der materialet i seg selv brukes i behandling av pasienter
  - blodbanker er de mest kjente behandlingsbiobanker
  - organer og vev som brukes til transplantasjon
  - stamcellebiobanker brukes til å gi stamceller tilbake til pasienter som har fått høydose celleterapi. Stamceller kjennetegnes ved at de i varierende grad kan gi opphav til ulike typer celler. Stamcellene har stor verdi i forsknings- og utviklingsarbeid. I fremtiden vil disse trolig ha større verdi i arbeid med blant annet Parkinsons sykdom. Cellene kan også brukes i genterapi.
  - befruktede egg- og sædcellebanker til bruk i kunstig befruktning.
• Forskningbiobanker:
  - blodprøvesamlinger knyttet til befolkningsundersøkelser
  - materiale som er samlet inn direkte til forskning, eller fra eksisterende samlinger i diagnostiske biobanker eller behandlingsbiobanker
  - genbanker laget for å finne genetiske faktorer og miljøfaktorer som gir sykdom
  I Norge finnes det et stort antall forskningsbiobanker. Noen er opprettet for å studere bestemte sykdommer, mens andre er opprettet for å studere biologiske prosesser generelt. Forskningsprosjektene må godkjennes av regionale komitéer for medisinsk forskningsetikk. I tillegg må Datatilsynet godkjenne behandlingen av personopplysningene. En ny biobanklov er på trappene.
• Andre biobanker:
  - for eksempel rettsmedisinske biobanker

Materiale som er innsamlet til en biobank kan også brukes til andre formål på et senere tidspunkt ettersom nye metoder og nye problemstillinger dukker opp. For eksempel kan vev som er innhentet for diagnose brukes i forskningssammenheng, DNA kan for eksempel isoleres fra vevsprøver som er innsamlet mange år tidligere.

Nytten av store genbanker

Genbanker er spesielt viktige for å kunne finne de genetiske og miljømessige faktorer som bidrar til at vi utvikler sykdommer som ikke skyldes forandringer i ett enkelt gen (se egen artikkel).

Kombinert med data fra helseregistre er genbanker et svært nyttig verktøy til å finne årsaken til disse komplekse sykdommene. I Norge har vi flere registre som er svært nyttige til slike studier. Alle fødsler blir registrert i et medisinsk fødselsregister, dødsårsaksregisteret noterer alle dødsfall og kreftregisteret fører oversikt over alle tilfeller av kreft. Opplysninger fra Folkeregisteret gir mulighet for å se på slektskap, data fra andre sykdomsregistre, befolkningsundersøkelser, og undersøkelser om miljøfaktorer.

Forskningen kan resultere i nye diagnosemetoder og nye behandlingsformer.

Noen norske forskningsbiobanker

Janusbanken er en samling av 600 000 blodprøver fra 300 000 friske personer innsamlet fra 1973. Siden den gang har 18 000 av disse fått kreft. Prøvene har derfor høy verdi for kreftforskingen. Kreftregisteret har siden 1951 registrert alle nye tilfeller av kreft i Norge. Kombinasjonene av biobank og kreftregister gjør forskningsmulighetene svært gode. Janusbanken kan også benyttes for andre forskningsformål enn kreft, for eksempel undersøkelse knyttet til forurensningsproblematikk, kosthold og annet.

CONOR - Cohort Norway startet i 1994 med innsamling av helse- og personopplysninger, samt biologisk materiale. Prosjektet er et samarbeid mellom de samfunnsmedisinske forskningsmiljøene i Norge, og skal etter planen omfatte ca. 200 000 personer. CONOR består av de regionale helseundersøkelsene i Tromsø, Nord-Trøndelag, Hordaland, Oslo, Oppland og Hedmark. Hensikten med prosjektet er å kartlegge årsakssammenhenger mellom sykdom og alle tenkelige eksponeringsfaktorer.

Den norske mor og barn undersøkelsen drives av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hensikten med undersøkelsen er å få mer kunnskap om årsaker til alvorlig sykdom for å kunne drive forebyggende arbeid blant gravide og barn. 100 000 gravide skal rekrutteres i perioden 2000 - 2003. Det skal utføres omtrent 100 ulike delprosjekter i tilknytning til undersøkelsen, blant annet Miljøårsaker til type-1 diabetes (MIDIA), et prosjekt som skal finne frem til miljøfaktorer som utløser type 1-diabetes hos de som har økt arvelig risiko for å få sykdommen.

Kilde: Norges offentlige utredninger NOU2001:19 fra Sosial- og Helsedepartementet kapittel 3 og kapittel 4.