Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Håndleddsbrudd er det hyppigst forekommende beinbruddet hos mennesker.
Tidligere ble disse bruddene stort sett behandlet med gips, uansett hvor komplekse de var. De siste årene har det blitt vanligere å operere alvorlige brudd, noe som har gitt bedre resultater.
Men frem til nå har det har vært liten dokumentasjon på hvilke metoder som er best egnet.
– Det finnes mange og det oppfinnes mange nye behandlingsmetoder. De mest alvorlige bruddene blir ofte behandlet med åpne operasjoner, hvor en setter inn plater som skrus fast i beinet, sier Yngvar Krukhaug ved Institutt for kirurgiske fag ved Universitetet i Bergen.
Viktig med god primærbehandling
Det viktigste med behandling av håndleddsbrudd, er uansett god primærbehandling som reduserer sjansen for en operasjon senere, på grunn av komplikasjoner, i følge Krukhaug.
– God primærbehandling gir alltid bedre resultat enn ny operasjon, som også gir mer smerter, sier Krukhaug.
En bevegelig ekstern fiksatør (ytre fiksasjonsramme) skrus inn i spolebenet på den ene siden, og inn i hånden på den andre. En fjørmekaniske sørger for at det er mulig å bevege hånden mens bruddet gror.
I en ny studie ved Institutt for kirurgiske fag viser han at en ytre bevegelig fiksasjonsramme utviklet ved Haukeland universitetssykehus er bedre enn statiske fiksasjonsrammer, som er vanligst å bruke ved håndleddsbrudd.
– Vi fant ut at den egenutviklede fiksasjonsrammen som tillater bevegelighet i håndleddet mens bruddet gror, gir et langt bedre anatomisk resultat enn den mest brukte, som ikke tillater bevegelse under tilhelingen.
En Ikke-bevegelig ekstern fikastør (statisk overbroende), gjør at hånden ikke kan beveges under tilhelingsperioden.
– Den bevegelig rammen gir også en raskere rehabilitering, sier Krukhaug.
Han studerte effekten av flere kirurgiske behandlingsmetoder for håndleddsbrudd i sin doktoravhandling.
Studien var et forsøk på å finne ut om enkelte behandlingsmetoder er bedre enn andre, eller like gode.
Operasjon
Krukhaug studerte også effekten av operasjoner på pasienter som hadde fått mislykket behandling med gips tidligere. Mange av disse klarte nesten ikke å bevege hånden i det hele tatt.
Operasjonen gikk ut på at en bit av hoftebeinet på pasienten ble tatt ut og snekret til. Denne biten ble satt inn i håndleddet slik at anatomien ble gjenopprettet.
– Selv om pasientene ikke ble like bra i håndleddet som før skaden, var 80 prosent fornøyde etter operasjonen. De ville ha gjort det samme om igjen hvis de visste hva de måtte gå gjennom, sier Krukhaug.
Samtlige som hadde problemer med at hoftebeinet skulle gro i håndleddet var røykere.
– Grunnen til dette er at røykere muligens har dårligere blodsirkulasjon i mikrokar som leder blod frem til beinet, forteller Krukhaug.
Annonse
Bør ta håndleddsbrudd mer alvorlig
Overlege Yngvar Krukshaug ved Ortopedisk klinikk disputerte nylig ved Institutt for kirurgiske fag, med en avhandling om håndleddsbrudd. (Foto: Kim E. Andreassen)
Krukhaug var overrasket over hvor mange pasienter som hadde fått behandling av dårlig kvalitet tidligere. Han tror dette har noe med tidligere behandlingskultur å gjøre.
– Tradisjonelt sett har en sagt to ting om håndleddsbrudd. Det ene er at det er noe som angår eldre damer. Det andre er at alle blir bra, uansett hvilken stilling håndleddet gror, sier Krukhaug.
I det siste har leger tatt innover seg at også mange unge pådrar seg håndleddsbrudd i sport og arbeidssituasjoner. En har også innsett at ikke alle blir bra med gipsbehandling eller etter en ny operasjon.
– Siden det beste er god primærbehandling, bør alle ta håndleddsbrudd mer alvorlig, mener Krukshaug.
