Et barn har blitt misbrukt - kanskje. Men hvordan bevise eller motbevise mistanken?

En fersk undersøkelse av normale variasjoner i underlivet hos barn kan få stor betydning for utredningen av slike saker.

Materialet gir et sammenligningsgrunnlag når mistenkelige funn skal vurderes. Det har blitt et etterlengtet verktøy for barnemedisinske undersøkelser, for både diagnostisering, behandling og framstilling av rettsmedisinsk dokumentasjon.

I kjølvannet av Bjugnsaken

Undersøkelsen er ledet av assistentlege Arne K. Myhre. Ideen ble født under Bjugn-saken, som omtales som Norges største sedelighetssak. Den startet i 1992 og ble utløst av mistanke om seksuelt misbruk av en hel barnehage. Myhre var sentral både ved den medisinske undersøkelsen av barna og som vitne i rettssaken.

- Vi lette etter anatomiske forandringer i kjønnsorgan og endetarmsåpning, og tok bakterieprøver fra de samme områdene. Men vi hadde lite vitenskapelig materiale å støtte oss på. Den dokumentasjonen som fantes, baserte seg på undersøkelser av barn som var antatt misbrukt. Vi savnet referansemateriale fra barn som ikke hadde vært utsatt for noe. For å oppdage det unormale må vi ha kunnskap om det som er normalt, sier Myhre.

Store variasjoner

Etter rettssaken kontaktet han foreldre til gutter og jenter i alderen fem til sju år, og fikk etter hvert en gruppe på 306 barn. Felles for alle var at de med all sannsynlighet aldri hadde vært utsatt for seksuelle overgrep.

Studien slår fast at det er store anatomiske variasjoner innenfor det som kan kalles normalt. For eksempel ble en tilstand som av noen er forbundet med overgrep, såkalt «vaginal gaping,» funnet hos 18 prosent av jentene. Dette indikerer at tilstanden er normal.

Et annet viktig funn var at mange jenter hadde en såkalt «utoverbrettet» bakre jomfruhinnekant da de ble undersøkt i ryggleie. Dette kunne gi inntrykk av at jomfruhinna var svært smal, eller manglet, noe som assosieres med overgrep. Hos de fleste jentene ble dette rettet ut da de ble undersøkt i en annen stilling.

- Dette er eksempel på at funnene er avhengig av hvilke undersøkelsesmetode som benyttes, poengterer Myhre.

Tegn på overgrep

Det har lenge vært omstridt hvorvidt utvidelse av endetarmsåpningen, såkalt anal dilatasjon, er tegn på overgrep. Tilstanden var svært sjelden blant barna Myhre undersøkte, og forekom hos bare 0,7 prosent.

Sjelden var også forekomsten av en bakterie som assosieres med overgrep, gardnerella vaginalis. Denne ble ikke påvist i noen prøver fra kjønnsorganer og i bare én prosent av prøvene fra endetarmer. Både utvidet endetarmsåpning og forekomst av gardnerella-bakterier kan med andre ord være indikasjoner på seksuelle overgrep.

Styrker rettssikkerheten

- Undersøkelsen av de «normale» barna bør følges opp med en sammenlignende studie av barn som er antatt misbrukt, sier Myhre.

- Studien vil bidra til å avsløre og tydeliggjøre overgrep, og dermed styrke rettssikkerheten til misbrukte barn. Fravær av medisinske funn kan aldri utelukke at overgrep har skjedd. Studien vår viser derimot at tilstedeværelse av funn bør tillegges stor vekt i mange tilfeller, presiserer Arne K. Myhre.