En behandling som målstyrer et radioaktive legemiddelet direkte til svulsten, vurderes innført i Norge. Det kan brukes mot blant annet kreft i bukspyttkjertelen. (Foto: Shutterstock)
Radioaktivt legemiddel kan forlenge kreftpasienters liv
Pasienter med visse kreftformer kan få god effekt av en radioaktiv kreftmedisin. Men behandlingsformen øker også risikoen for leukemi
Folkehelseinstituttet har vurdert effekten av et radioaktivt kreftlegemiddel.
De har vurdert effekten og bivirkningene på oppdrag fra de regionale helseforetakenes Bestillerforum. Dette er et ledd i vurderingen av om Norge skal etablere et slikt behandlingstilbud.
Aktuelle pasienter blir i dag sendt utenlands for behandling med denne metoden.
Stråler direkte i svulstene
Behandlingen gis til en gruppe pasienter med kreftsvulster i tynntarmen, bukspyttkjertelen og øvre del av tykktarmen. Noen svulster kan også oppstå i lungene.
– Dette er en etablert behandling som går ut på å målstyre det radioaktive legemiddelet direkte til svulsten eller svulstene, hvor det sender ut celledrepende stråling, sier seniorforsker Katrine Frønsdal ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Legemiddelet inneholder en variant av grunnstoffet lutetium, isotopen lutetium 177.
Sjansene for å overleve er svært små om man får bukspyttkjertelkreft. Bare 5 prosent overlever etter fem år.
Reduserer dødelighet
For å vurdere effekten og bivirkningene, analyserte forskerne en pågående kontrollert studie med 229 pasienter, og åtte store observasjonsstudier med totalt rundt 1000 pasienter.
Resultatene viser at lutetium 177 som blir brukt på denne måten kan gjøre at pasientene lever lenger.
Men forskningsgrunnlaget så langt er for sparsomt til å trekke noen endelig konklusjon, ifølge Frønsdal. Forskerne forventer en avklaring innen kort tid, når de pågående studiene blir klare.
Bivirkninger hos en av hundre
Men behandlingen kan innebære en risiko for å utvikle leukemi eller alvorlig skade på beinmargens stamceller hos nærmere 1 prosent av pasientene.
Bruk av lutetium 177, eller Lutathera som legemiddelet er patentert som, forutsetter at man følger strålevernregelverket.
– Behandlingseffekten må veies opp mot eventuell skade som farlig stråling kan medføre for pasienten og omgivelsene, sier Frønsdal til nettsiden.
Minst en halv million kr
Så langt har i underkant av 50 pasienter med hormonproduserende kreftsvulster, såkalt nevroendokrin kreft, årlig blitt sendt til utlandet for å få denne behandlingen.
Kostnaden vil trolig komme på mellom 490 000 og 870 000 kroner årlig ved å behandle pasienter med denne metoden i Norge. Men prisen vil avhenge av forhandlinger med produsenten.
