Nå vet forskere hva som skjer i kroppen når brystkreft begynner å spre seg.  (Foto: toeytoey / Shutterstock / NTB scanpix)
Nå vet forskere hva som skjer i kroppen når brystkreft begynner å spre seg. (Foto: toeytoey / Shutterstock / NTB scanpix)

Slik blir brystkreft dødelig

Danske forskere har brukt et nytt verktøy for å finne ut når hvordan brystkreft sprer seg.

Published

Amplifikasjon

Mangedobling av områder av kromosomer i en kreftcelle gjør ofte at kreftcellene danner mange flere kopier av noen spesifikke proteiner.

Det gjør cellene bedre i stand til å overleve og fortrenge friske celler. Dermed kan de spre seg til lymfeknutene eller andre steder i kroppen.

Kombinerte avanserte teknikker

Forskerne har kombinert avansert laserteknikk med sekvensering av hele den delen av genomet som beskriver kroppens proteiner for å finne ut hvorfor kreftsvulster går fra å være forholdsvis lette å fjerne med kirurgi til å ha spredt ut seg i kroppen der de ofte blir dødelige.

For det første har de brukt en presisjonslaser til å isolere enkelte celler fra de tynne vevssnittene som leger bruker til å stille en kreftdiagnose.

Deretter trakk de ut DNA av kreftceller som satt ulike steder i en svulst, i friskt vev eller i en metastase.

Deretter sekvenserte de DNA-et for å finne forskjeller mellom cellene for å forklare hvordan brystkreft sprer seg.

Kunne se kreftens utvikling

Studiene viste forskjellen i arvematerialet mellom:

  • Cellene inne i kreftsvulsten
  • Cellene i ytterkanten av kreftsvulsten, som også kalles den invasive fronten
  • Celler i metastaser i lymfeknutene
  • Normale celler

Ved å analysere forskjellene kunne forskerne se hvordan svulsten hadde endret seg genetisk fra å være en vanlig kreftcelle i brystet til en som hadde tilegnet seg evnen til å spre seg til lymfeknutene.

Det viste seg at mangedobling av arvematerialet er synderen.

De danske forskerne har funnet ut når brystkreft blir farlig.

Nærmere bestemt har de oppdaget hvor i den opprinnelige svulsten cellene som ender med å være årsaken til spredning, kommer fra.

– Nå har vi et verktøy for å identifisere de kvinnene som har høy risiko for at kreften sprer seg. Vi har også nye mål til utvikling av behandlinger mot sykdommen, forklarer en av forskerne som står bak oppdagelsen, overlege og professor Henrik Ditzel fra Syddansk Universitet og Odense Universitetshospital i Danmark.

Den nye forskningen, som er et samarbeid mellom danske og kinesiske forskere, er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Clinical Investigations.

– Hjelper ikke pasienter i morgen

Forskningen er basert på vevsprøver av kreftsvulster. Henrik Ditzel med hans kolleger har brukt to nye teknikker for å undersøke hvordan kreftceller oppfører seg ulike steder i kroppen og ulike steder i svulsten.

– Dette gir oss mer kunnskap om hvordan kreftceller kan spre seg og hvilke undergrupper som gjør det, men det kan ikke brukes i behandlingen i morgen, mener Stig Egil Bojesen, som er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet, og som ikke har noe med den nye studien å gjøre.

Han tror likevel lignende metoder etter hvert kan brukes til å kartlegge sannsynligheten for at en svulst sprer seg. Dermed blir det enklere å gi pasienten den riktige behandlingen.

– I dag overbehandler vi mange pasienter, og mange får også tilbakefall fra kreftformer som vokser langsomt, for eksempel brystkreft og prostatakreft. Dette arbeidet kan kanskje hjelpe leger med å unngå dette, sier Bojesen.

Resultat overrasker forsker

Den nye studien er et skritt på veien til å forstå og behandle brystkreft, men det kan ikke brukes til å behandle pasienter umiddelbart. (Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)
Den nye studien er et skritt på veien til å forstå og behandle brystkreft, men det kan ikke brukes til å behandle pasienter umiddelbart. (Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)

Den nye forskningen viser at når kreft sprer seg fra brystvev til lymfeknutene, skjer det på grunn av en mangedobling av store samlinger av DNA (kromosomer) inne i kreftcellene og ikke på grunn av enkelte mutasjoner.

Kreftsykdommen kan gå fra å være relativt enkel å behandle med kirurgi (der det «bare» dreier seg om en svulst i brystet) til å være mye mer gjenstridig (når den har spredt seg til lymfeknutene), når kreftcellene inneholder mer enn bare to av noen spesifikke kromosomer.

Henrik Ditzel hadde forventet at mutasjoner ville være årsaken til at brystkreft ble mer aggressiv.

– Det var en overraskelse at såkalte amplifikasjoner av arvematerialet (mangedobling av kromosomer, red.) er det som gjør brystkreft aggressiv. Det gir mer kunnskap om de egenskapene som kreftceller må ha for å spre seg, sier han.

Peker framover

Den nye oppdagelsen kan også peke fram mot hvordan vi skal behandle aggressiv brystkreft i fremtiden.

Det finnes mange gode kreftlegemidler som er målrettet mot mutasjoner i arvemassen, men ifølge den nye studien vil de ikke ha noen god effekt på aggressiv brystkreft.

Det kreves andre former for behandling.

– Denne gruppen pasienter må behandles med legemidler som er rettet mot skadelige proteiner som kroppen produserer når kreftcellens arvemasse blir amplifisert, forklarer Ditzel.

Disse legemidlene finnes foreløpig ikke, men den nye forskningen peker på hvilke gener og proteiner de bør rettes mot.

Nytt verktøy for å stille diagnoser

Ditzel forteller at forskningen også kan hjelpe til med å stille diagnoser.

Når legene tar en prøve av en brystkreftsvulst, kan mangedobling av spesielle kromosomer føre til ekstra tett oppfølgning.

– Vi har nå en bedre forståelse av hvilke egenskaper som gjør at kreft kan spre seg, sier Ditzel.

Referanse:

Li Bao mfl: «Coexisting genomic aberrations associated with lymph node metastasis in breast cancer», Journal of Clinical Investigations (2018), doi: 10.1172/JCI97449

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.