Illustrasjonen viser modifiserte immunceller som angriper en kreftcelle. (Illustrasjon: Meletios Verras / Shutterstock / NTB scanpix)
Lovende resultater for immunterapi mot lymfekreft
40 prosent av pasientene med aggressiv non-Hodgkins lymfom var kreftfrie 15 måneder etter behandlingen.
I de siste åra har det vært knyttet mye håp til immunterapi – altså behandlingsformer som får kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftceller.
Nylig kom det resultater fra to utprøvinger av en av disse behandlingsformene, såkalt CAR-T-behandling.
Teknikken går ut på å hente ut immunceller fra pasientens eget blod. Så brukes genteknologi til å endre disse cellene slik at de er i stand til å kjenne igjen og angripe kreftceller. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten.
Nå presenterer altså to forskergrupper resultatene av behandling med denne metoden.
40 prosent ble kreftfri
I den største studien ga forskerne CAR-T-behandling til 101 pasienter som ikke hadde fått noen god effekt av annen terapi, som cellegift eller stamcellebehandling.
Resultatene var svært positive for mange.
Behandlingen virket for de fleste av pasientene i begynnelsen. Hos hele 54 prosent forsvant alle tegn til kreft. Etter 15 måneder var 40 prosent fortsatt kreftfri.
Resultatene fra den andre studien, som inkluderte 28 pasienter, var lignende.
Dette er en milepæl for denne typen behandling, skriver en gruppe forskere i en kommentar i New England Journal of Medicine, som også har publisert de to CAR-T-studiene.
Livsfarlige bivirkninger
Forskerne mener dette er gode nyheter, som bekrefter tidligere hint om at CAR-T kan ha stor effekt.
Men ingen legger ikke skjul på at behandlingen har mange og svært alvorlige bivirkninger. Nesten alle pasientene opplevde minst en alvorlig bivirkning, som voldsomme immunreaksjoner eller problemer i nervesystemet.
To av pasientene døde som direkte følge av behandlingen.
Likevel kan CAR-T behandling være langt det beste av to onder for pasienter som ikke lenger har andre muligheter, mener forskerne. Den kan vise seg å redde eller forlenge mange liv.
Behandlingsformen ble godkjent av det amerikanske FDA i oktober i år. Legemiddelfirmaet Gilead spår at EUs EMA kanskje vil godkjenne terapien i begynnelsen av 2018.
Om eller når teknikken blir en del av behandlingen ved norske sykehus, vet vi foreløpig ikke.
Referanse:
S. S. Neelapu m. fl., Axicabtagene Ciloleucel CAR T-Cell Therapy in Refractory Large B-Cell Lymphoma (ZUMA-1), NEJM, desember 2017.
Stephen J. Schuster, Chimeric Antigen Receptor T Cells in Refractory B-Cell Lymphomas, NEJM, desember 2017.
E. Tran, D. L. Longo, W. J. Urba, A Milestone for CAR-T Cells, NEJM, desember 2017
