Stadig flere brystkreftpasienter overlever. I tillegg til tidligere diagnostikk, er dette takket være bedre medikamenter og innføring av nye behandlingsprinsipper, ifølge Bjørn Naume.

– Vi har ennå en lang vei å gå når det gjelder diagnostikk og behandling. Men det har skjedd betydelige endringer på disse områdene de siste årene, sier Naume som er overlege og professor ved Oslo universitetssykehus (OUS), Radiumhospitalet.

Mange av framskrittene er takket være økt kunnskap om hvilke celleprosesser som er aktive ved brystkreft og at svulstens egenskaper tas i betraktning når behandling bestemmes. Medikamentene har også blitt bedre.

Halverer risikoen

Ett eksempel er behandling med medikamentet Herceptin. Det har vist seg å halvere risikoen for tidlig tilbakefall hos kvinner som har unormalt høye nivåer av proteinet HER2 på overflaten av kreftcellene.

Forskerne ved OUS deltok i utprøvningen av dette medikamentet. De er også i gang med andre studier som de håper kan bidra til å gjøre enda flere friske. 

– Et mål for fremtiden er også i større grad å skåne pasienter for unødig behandling. Mange kvinner som i utgangspunktet har lav risiko for spredning, får tilleggsbehandling for sikkerhets skyld.

– I flere prosjekter kartlegger vi egenskapene i svulsten hos hver enkelt kvinne for å plukke ut hvem som virkelig er i risikosonen, forklarer Naume.

Finner farlige celler

I en annen studie har de tatt prøver av beinmargen hos pasienter for å se om de finner enkeltstående kreftceller som har vandret ut fra svulsten og overlevd behandlingen. Hvis kvinnene har slike celler, er risikoen for tilbakefall og spredning høyere.

– Underveis i oppfølgingen satte vi da i gang behandling med annen type cellegift for å utrydde de gjenværende cellene, forklarer Naume.

Forskningsgruppen ved OUS tester også ut effekten av medikamentet Avastin som kan bremse dannelsen av nye blodårer og dermed også hemme svulstveksten.

Målet er å finne ut hvilke undergrupper av brystkreftpasienter som kan ha nytte av et slikt medikament. 

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)