Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Se hjernen jobbe

Funksjonell MR gjør det mulig å vise hva som skjer i hjernen når du hører, ser eller gjør en bestemt oppgave.

20.1 2009 05:00


Torgil Riise Vangberg foran en MR-maskin. (Foto: Torgunn Wærås)

Metoden er tatt i bruk også i Tromsø, noe som har stor betydning for både pasienter og forskning.

- Bruk av funksjonell MR reduserer risikoen for lammelser eller skader i talesenteret ved hjerneoperasjoner, slår Petter Eldevik fast.

Han er overlege og leder ved Radiologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og professor II ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Se for deg en pasient med en svulst i hjernen som skal fjernes. Menneskers hjerner er noenlunde like, og de ulike områdene som styrer for eksempel bevegelser eller tale og språk, ligger omtrent på samme sted.

Men hver enkelts hjerne er selvfølgelig helt unik og det er individuelle forskjeller på hvor sentrene ligger.

Ved hjelp av funksjonell MR (fMRI) er det mulig å ta bilder av hjernen til den enkelte pasient og se ganske nøyaktig hvor de ulike områdene ligger. Dette vil kirurgen kunne ta hensyn til under operasjonen. Ved UNN er det nå etablert faste rutiner for denne typen prekirurgisk planlegging.

Tverrfaglig

- MR og funksjonell MR er en fascinerende teknologi som er i rask utvikling. Dataene vi får, kan brukes på ekstremt mange måter. Det er også lett å se nytteverdien, både i forhold til at enkeltpasienter får sikrere behandling, og at vi kan gi gode svar innen medisinsk forskning.

Det sier forsker Torgil Riise Vangberg, som er sentral i arbeidet med å bygge opp kompetanse på fMRI i Tromsø.

fMRI har vært i bruk i Norge siden tidlig på 1990-tallet, og det er etablert nasjonale kompetansesenter knyttet til sykehusene og universitetene i Bergen og Trondheim. Metoden ble ikke tatt i bruk i Tromsø før i 2006. Funksjonell MR krever tverrfaglig kompetanse innen medisin, realfag og teknologi, og er derfor avhengig av at mange ulike fagfolk er involvert.

- Videre satsing på funksjonell MR er et høyt prioritert område for oss, sier Petter Eldevik.

Magnetfelt og radiobølger

MR står for magnetisk resonans og er en metode som tar bilder av kroppen ved hjelp av magnetfelt og radiobølger. fMRI står for «functional magnetic resonance imaging», eller funksjonell MR på norsk.

Dette er en spesiell type MR-undersøkelse hvor personen som ligger i skanneren, må utføre en bestemt oppgave.

Når vi hviler, vil forholdet mellom oksygenrikt og oksygenfattig blod i hjernen være noenlunde likt.

Men utfører vi en oppgave, som for eksempel når vi ser på bilder, hører lyd eller beveger fingre, vil henholdsvis synssenteret, hørselssenteret eller bevegelsessenteret i hjernen bli aktivert, og det vil strømme mer blod til disse områdene.

Der hvor det er tankevirksomhet, vil altså blodgjennomstrømningen øke. Ved MR kan man måle denne økte konsentrasjonen av friskt blod og skape bilder av hjernen basert på forskjeller i blodets magnetiske egenskaper avhengig av oksygeninnhold.

- Det er en rekke tekniske og teoretiske problemer knyttet til fMRI. Ettersom vi gjør en indirekte måling av hjerneaktiviteten må vi være nøye med hvordan resultatene tolkes. Med tolkning får vi også inn elementer av usikkerhet knyttet til funnene.

- Derfor er det en utfordring å lage gode eksperimenter som forteller oss mest mulig om aktiviteten i hjernen, sier Vangberg.

- Å ligge i en trang skanner med høyt lydnivå er heller ikke et ideelt miljø for å gjennomføre realistiske eksperimenter, men det fungerer forbausende bra, legger han til.

Mange fordeler

Den mest nøyaktige måten å måle aktivitet i hjernen på, er å gjøre direkte målinger i hjernen ved hjelp av elektroder, noe som bare kan gjøres i spesielle tilfeller, for eksempel ved hjerneoperasjoner.

Fordelen med fMRI er at metoden er tilnærmet ufarlig, smertefri og relativt billig i bruk.

Metoden har mange anvendelsesmuligheter og kan brukes til å studere hjerneaktivitet fra ulike faglige innfallsvinkler.

- Derfor er funksjonell MR et veldig nyttig og viktig verktøy innen både klinisk behandling og forskning, avslutter Vangberg.

Artikkel oppdatert 26/3/2015

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse