En kvinne får covid-19-vaksinen fra Oxford University og AstraZencea i Brasil. Hverken de som gir vaksinen eller de frivillige vet om sprøyten faktisk inneholder vaksinen eller bare saltvann.
En kvinne får covid-19-vaksinen fra Oxford University og AstraZencea i Brasil. Hverken de som gir vaksinen eller de frivillige vet om sprøyten faktisk inneholder vaksinen eller bare saltvann.

Vet ikke om personen som ble alvorlig syk under testingen av Oxford-vaksinen var i placebo-gruppen

Det er det første som må undersøkes, ifølge leder for vaksineforskning og -utvikling ved CEPI. Hvis det viser seg at tilfellet skyldes bivirkninger fra vaksinen, kan det være dårlige nyheter for de selskapene som bruker samme vaksineteknologi.

Publisert

Testingen av covid-19-vaksinen fra Oxford University og AstraZeneca har blitt stoppet fordi en av de frivillige ble alvorlig syk.

Hvis det viser seg at det skyldes bivirkninger av vaksinen, kan det få store konsekvenser. Men det er fortsatt mye vi ikke vet.

– Var personen i vaksinegruppa eller i kontrollgruppa? spør Melanie Saville, leder av for vaksineforskning og -utvikling ved CEPI, på en pressekonferanse om covid-19-vaksiner tidligere i dag.

Når vaksinen nå testes på tusenvis av mennesker i England, USA og Brasil, vet hverken de som setter sprøyten eller de frivillige om de får selve vaksinen eller en sprøyte med saltvann.

Oversikten over hvem som får hva, finnes selvfølgelig. Dette er det første som må sjekkes i den uavhengige evalueringen, mener Saville.

Anonym kilde om ryggmargsbetennelse

For nettopp uavhengighet er et stikkord når hva som har skjedd skal på bordet.

– Det som er viktig nå, er at folk som er fullstendig uavhengige av testingen, vurderer hva som har skjedd, sier Jeremy Farrar på pressekonferansen. Farrar er forsker og leder den ideelle forskningsstiftelsen Wellcome.

Han sier det er altfor tidlig å konkludere med noe som helst.

NRK melder at den frivillige skal ha fått ryggmargsbetennelse. De viser til en sak i New York Times, hvor en anonym kilde som hevder dette.

Farrar understreker at vi ennå ikke vet om det stemmer.

– Jeg har ikke sett noen offisielle uttalelser om hva personen lider av, sier Farrar.

De som skal evaluere hva som har skjedd, må også finne ut om sykdommen faktisk skyldes selve vaksinen.

Når tusenvis av mennesker testes, er det ikke uvanlig at det dukker opp tilfeller av alvorlig sykdommer blant de frivillige ved en ren tilfeldighet, ifølge Farrar.

Kan ramme andre vaksiner

Men hva skjer hvis det viser seg at den frivillige faktisk ble alvorlig syk av vaksinen?

Hverken Saville eller Farrar utelukker at det er mulig. De understreker hvor viktig det er at alle som utvikler og tester vaksiner nå er fullstendig åpne om hva de finner og deler alle resultater fra forskningen sin.

Hvis Oxford-vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger, kan det også få konsekvenser for noen av de andre vaksinene mot covid-19 som testes nå.

Flere vaksiner bruker nemlig samme typen vaksineteknologi, inkludert den fra Johnson & Johnson, en av de kinesiske og den mye omtalte russiske vaksinen, ifølge Farrar.

Kort fortalt består Oxford-vaksinen av et adenovirus fra sjimpanser med DNA inni. DNA-et inneholder oppskriften på piggeproteinet på utsiden av koronaviruset.

Du kan lese mer om hvordan den lages i denne artikkelen på forskning.no.

De andre vaksinene som bruker slike adenovirus kan tenkes å gi lignende bivirkninger.

Samtidig sier Farrar at det allerede finnes vaksiner mot ebola, sars og mers som bruker adenovirus. Han har ikke hørt om alvorlig bivirkninger fra disse.

Vet ikke hvilke vaksiner som vil være trygge

Pausen for Oxford-vaksinen en påminnelse om hvorfor testing av vaksiner er så viktig.

– Vi vet fortsatt ikke hvilke vaksiner som kommer til å bli vellykket, hvilke som kommer til å være trygge, og hvilke som kommer til å klare å oppskalere produksjonen innenfor riktig tidsramme, sier Saville fra CEPI.

Farrar er enig.

– Det vi har sett med Oxford-vaksinen minner oss på hvor viktig det er å satse på flere vaksiner på en gang, mener Farrar.

Han føler seg likevel trygg på at vi kommer til å finne én eller flere vaksiner som er gode og trygge nok til at de når markedet.

Du kan lese mer om hvordan noen av andre covid-19-vaksinene som testes på mennesker blir laget i denne artikkelen på forskning.no.