Resultatene fra en russisk vaksinekandidat er publisert.
Resultatene fra en russisk vaksinekandidat er publisert.

Russisk vaksine gir antistoffer og få bivirkninger, ifølge studie

Studien er lovende, men liten, skriver to amerikanske eksperter.

Publisert

I august meldte russiske myndigheter at de har godkjent en vaksine mot covid-19 som blir kalt Sputnik V.

Det skjedde før vaksinen har vært gjennom såkalt fase 3, som innebærer testing av flere tusen personer fra ulike befolkningsgrupper.

Nå er resultatene fra fase 1 og 2 publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Vaksinen ble testet på 76 personer. Alle utviklet antistoffer, og ingen alvorlige bivirkninger ble registret over en oppfølgingsperiode på 42 dager.

I en kommentarartikkel publisert i The Lancet, skriver Naor Bar-Zeev og Tom Inglesby ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health, at studien er oppmuntrende, og at immunresponsen lover godt.

De understreker likevel at alle gjennomførte studier av covid-19-vaksiner så langt er for små til å kunne oppdage mindre vanlige eller sjeldne alvorlige bivirkininger.

- Til slutt må alle vaksinekandidater vise at de er sikre og bevise holdbar klinisk effekt, inkludert i grupper med større risiko, i store randomiserte studier før de kan brukes i stor utstrekning.

Laget med forkjølelsesvirus

Den russiske vaksinen er utviklet ved det statlige Gamaleja-instituttet i Moskva.

Den er laget med to vanlige forskjølelsesvirus som heter adenovirus type 26 og type 5. De har blitt modifisert genetisk til å inneholde samme pigg-protein som SARS-CoV-2 har på overflaten.

Virusene har også blitt svekket, slik at de ikke kan kopiere seg i cellene, og de klarer derfor ikke å lage sykdom.

Adenovirus har blitt brukt til vaksineformål i lang tid, og har vist seg trygge å bruke, ifølge en pressemelding fra The Lancet.

Vaksinen er laget slik at man først får en dose, og så en ny med det andre modifiserte viruset. Slik får immunsystemet trent seg en gang til.

Grunnen til at to forskjellige adenovirus blir brukt, er for at immunsystemet ikke skal kjenne igjen og ødelegge den andre dosen før den er kommet inn i cellene, forklarer lederen av studien, Denis Logunov ved Gamaleja-instituttet i Russland.

- Når adenovirus-vaksiner kommer inn i folks celler, leverer de SARS-CoV-2 piggproteinet sin genetisk kode, som får celler til å produsere piggproteinet. Dette hjelper immunforsvaret til å lære å gjenkjenne og angripe SARS-CoV-2-viruset, sier han i en pressemelding.

Vanlige bivirkninger

I den første fasen fikk 36 av deltakerne en dose. I den andre fasen fikk 40 deltakere først en dose og deretter en til 21 dager senere.

Ingen av deltakerne opplevde alvorlige bivirkninger.

58 prosent opplevde smerte på stikkstedet, 50 prosent fikk økt kroppstemperatur, 42 prosent hodepine, og 28 prosent kjente seg slitne.

Symptomene er typiske for lignende vaksiner, kommenterer forskerne i studien.

Alle deltakerne i fase 2 av studien dannet nøytraliserende antistoffer mot SARS-CoV-2. Vaksinen laget også en T-celle-respons innen 28 dager.

Svakheter ved studien er at få var med, i deler av fase 1 deltok bare menn, og det var ingen kontrollgruppe, skriver forskerne.

Flere styrker

Naor Bar-Zeev og Tom Inglesby ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health, skriver i en kommentarartikkel at studien har flere styrker.

En av dem er at forskerne har satt en høy terskel for nøytralisering, skriver de.

Nøytralisering blir testet ved å se om blodplasma fra vaksinerte kan hindre at celler blir skadet av SARS-CoV-2 i et prøveglass, skriver de.

I den russiske studien var den virale testdosen stor og ingen skade på cellene ble tillatt.

- Denne høye terskelen antyder at forskerne tok risikoen for at vaksinen deres kunne mislykkes i testen. Det gjorde den ikke. Det gjenstår å se om andre produsenter vil sette en lignende høy standard.

En annen styrke var at vaksinen ga en bred immunrespons, skriver de.

De peker på de samme svakhetene ved studien som forskerne selv, i tillegg til at det ikke var eldre deltakere med i studien.

Mye gjenstår å lære om vaksinen, påpeker de.

I den neste fasen av uttesting, fase 3, skal 40 000 frivillige personer få vaksinen. Det er inkludert personer i flere aldersgrupper og i risikogrupper.

Referanse:

Denis Y Logunov: «Safety and immunogenicity of an rAd26 and rAd5 vector-based heterologous prime-boost COVID-19 vaccine in two formulations: two open, non-randomised phase 1/2 studies from Russia», The Lancet, 4. september 2020.

Naor Bar-Zeev & Tom Inglesby: «COVID-19 vaccines: early success and remaining challenges»