Norge skal få tilgang til den såkalte Oxford-vaksinen mot covid-19 gjennom avtalen med EU. Hvis den blir godkjent da.
Så hva skal til for at den virker som den skal? Og hva kan gjøre at den feiler?
For å svare på det må vi forstå hva vaksinen egentlig er for noe. Den er nemlig ikke laget på den klassiske måten − hvor vaksinen inneholder ødelagte biter av viruset du vaksinerer deg mot.
Denne vaksinen inneholder nemlig ikke koronaviruset i det hele tatt.
− Det er DNA som brukes i vaksinen, sier Tor Kristian Andersen. Han forsker på vaksiner ved Oslo universitetssykehus.
DNA-et stammer ikke fra selve viruset, men er laget med genteknologi.
Likevel inneholder det oppskriften på piggeproteinet til koronaviruset. Du vet, det som gir viruset det karakteristiske utseendet sitt.
Må komme seg inn i cellene
Men det er ikke bare DNA i denne vaksinen, som har blitt utviklet ved Oxford University i samarbeid med legemiddelselskapet AstraZeneca.
Faktisk inneholder den et helt annet virus enn koronaviruset.
Nemlig et forkjølelsesvirus kalt adenovirus som er manipulert slik at det ikke kan lage kopier av seg selv, forklarer Andersen.
− Vaksinen bruker bare viruset som leveringsmetode for DNA-et som koder for piggeprotinet, sier vaksineforskeren.
Forskerne har altså brukt genteknologi til å erstatte en del av de vanlige genene til forkjølelsesviruset med genet for piggeproteinet til koronaviruset.
Men selv om viruset ikke kan kopiere seg opp lenger, kan det komme seg inn i cellene våre.
− Vaksinen er avhengig av å komme seg inn i cellene og i cellekjernen. Og det som er fint med virus er at de har mekanismer for å få til akkurat det, sier Andersen.
Så når vaksinen sprøytes inn i en muskel, havner den i første omgang mellom muskelcellene. Men ved hjelp av det genmanipulerte viruset kommer pigge-DNA-et seg inn i noen av muskelcellene.
Og der står vårt cellemaskineri klart til å lese av oppskriften til koronagenet.
Tor Kristian Andersen forsker på DNA-vaksiner mot pandemier.(Foto: Horgmo, UiO)
Forkjølelsesvirus fra sjimpanser
Annonse
En litt interessant detalj om forkjølelsesviruset i vaksinen er at det ikke stammer fra mennesker.
Det stammer derimot fra sjimpanser.
− Det er det en ganske god grunn til, sier Andersen.
For å bruke et virus fra mennesker er en dårlig idé. Hvis du allerede har vært forkjøla med et lignende virus som du får i en vaksine, vil nemlig immunforsvaret angripe vaksineviruset.
− Det betyr at i det vaksinen settes i kroppen, får den nesten ikke tid til å gjøre jobben sin i cellene før viruset blir fjernet av immunforsvaret mitt. Så ved å bruke et virus som stammer fra sjimpanser så har vi ingen historie med det viruset, sier forskeren.
Siden dette sjimpanseviruset er endret slik at det ikke kan lage kopier av seg selv, så sprer de seg altså ikke i kroppen til de som blir vaksinert.
Så hva skal til for at denne vaksinen faktisk beskytter oss mot koronaviruset?
Immunforsvaret må huske
Hvis alt går som forskerne har tenkt, vil muskelcellene våre lese av DNA-et og lage korona-piggeproteinet. Så frakter muskelcellene piggene til utsiden av cellene.
Da slår immunforsvaret alarm om at det er noe fremmed i kroppen vår, forklarer Andersen.
Helst bør immunforsvaret både lære seg hvordan disse piggene ser ut ved å lage antistoffer og lagre informasjonen til senere i såkalte T-celler.
Da kan kroppen vår gjenkjenne det ekte koronaviruset hvis vi blir smittet senere.
Annonse
Oxford-forskerne har testet vaksinen på rhesusaper og smittet dem med koronaviruset. Apene som fikk vaksinen ble beskyttet mot korona-lungebetennelse, ifølge en studie som er tilgjengelig i databasen bioRxiv, men som enda ikke har blitt fagfellevurdert.
Ingeniører og forskere ved Oxford University leter etter antistoffer mot koronaviruset i blodprøver fra folk som har testet den nye vaksinen.(Foto: John Cairns, University of Oxford via AP)
Antistoffer i blodet til testpersonene
Disse testpersonene ble ikke utsatt for selve sykdommen, slik apene ble, men forskerne har tatt blodprøver av noen av deltagerne. Prøvene viste at immunforsvaret deres hadde reagert på vaksinen.
90 prosent av de som ble testet, hadde laget antistoffer mot piggeproteinet til koronaviruset. Og testpersonene hadde også fått flere T-celler som gjenkjenner disse piggene.
Nå er uttestingen i fase tre, som betyr at vaksinen testes ut på flere tusen mennesker.
Denne fasen vil vise om Oxford-vaksinen setter i gang en stor nok immunreaksjon i kroppen til faktisk å gi beskyttelse mot sykdommen.
For antistoffer og T-celler betyr ikke at det er sikkert at de vaksinerte blir immune mot viruset.
En brasiliansk kvinne får Oxford-vaksinen i fase tre av uttestingen.(Foto: Nelson Almedie / AFP)
Bare én del av viruset
Sammenlignet med klassiske inaktiverte vaksiner, aktiverer Oxford-vaksinen immunforsvaret litt smalere.
For i den genetiske vaksinen er bare det karakteristiske piggeproteinet immunforsvaret blir utsatt for.
Her kan kanskje de klassiske vaksinene ha en fordel.
Annonse
− Vaksinene som er laget av inaktiverte virus, er litt som å slå på stortromma, sier Tollefsen, sier Stig Tollefsen. Han er Head of Strategic Science i vaksinekoallisjonen CEPI.
For hvis en vaksine inneholder selve koronaviruset, kan immunforsvaret vårt lære seg å gjenkjenne flere deler av viruset. Da kan det hende de som får vaksinen får trent opp et bredere repertoar av immunforsvaret, ifølge Tollefsen.
- Samtidig er det mye som tyder på at det å målrette vaksinen mot piggproteinet, faktisk genererer antistoffer som er mer enn tilstrekkelig til å beskytte mot sykdom, sier Tollefsen.
− Enkel og billig å lage
Norskledede CEPI, som ble grunnlagt i 2017, har investert milliarder av kroner i utviklingen av ni forskjellige vaksiner så langt, som bruker forskjellige vaksineteknologier. Sju av dem er i gang med testing på mennesker. Og én av disse er Oxford-vaksinen.
Tollefsen vil ikke rangere vaksinene CEPI har investert i. Men han sier at en av fordelene med Oxford-vaksinen at den er enkel og billig å lage.
− Jeg tror jo genetisk modifiserte vaksiner er fremtiden for vaksiner, i hvert fall mer enn inaktiverte virus.
Det gjelder genetiske vaksiner med DNA, RNA eller proteiner som virkestoff.
For hvis vi forstår hvordan immunforsvaret reagerer på en sykdom, kan slike genmodifiserte vaksiner sørge for at det er de riktige delene av immunforsvaret som blir trent opp, forklarer Tollefsen.
Men for at Oxford-vaksinen skal bli godkjent, er det ikke nok at den virker.
Den må også være trygg.
Mulige bivirkninger
Så hvilke bivirkninger kan det tenkes at folk kan få av denne vaksinen som Norge har sikret seg gjennom EU?
Annonse
I fase-én-og-to-studien på mennesker fant ikke forskerne noen alvorlige bivirkninger. Men noen av deltagerne i studien meldte om feber, frysninger, muskelsmerter, hodepine og sykdomsfølelse, ifølge Lancet-studien.
En innvending noen har mot genetiske vaksiner er at de kan forandre arvematerialet i de cellene de kommer inn i.
Andersen har tidligere avvist flere av påstandene i en underskriftskampanje mot å la nordmenn være «prøvekaniner for GMO-vaksiner» i en faktasjekk av faktisk.no.
− Dette har blitt undersøkt gjennom flere uavhengige kliniske studier der resultatet viser at DNA vaksiner har en upåklagelig sikkerhetsprofil uten tegn til at vaksineres arvemateriale kan påvirkes av vaksinen, sier forskeren til forskning.no.
Andersen minner også om at bare ved å leve et vanlig liv, forstyrres DNA-et vårt hele tiden. Av sollys, maten vi spiser, og infeksjoner vi får.
− De studiene forskere har gjort med DNA-vaksiner viser at de påvirker arvematerialet 1000 ganger mindre enn bare det å leve. Så det er en veldig lav risiko, sier Andersen.
