For noen forskere er god og balansert forskningsformidling spesielt viktig fordi resultatene de formidler, har store konsekvenser for andre.

Ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo undersøker professor Hedvig Nordeng og hennes kolleger hvordan bruk av legemidler påvirker fosteret i mors liv og utviklingen av hjernen til barnet.

– Tradisjonelt har man bare talt fingre og tær og sett på fødselsvekt, det vi kaller umiddelbare svangerskapsutfall, når man har undersøkt om et legemiddel er skadelig for fosteret. Men trygg medisinbruk strekker seg mye lenger enn det vi ser ved fødselen, vi må kjenne til langtidskonsekvensene, sier Nordeng.

– I de studiene vi gjør nå, ønsker vi å undersøke atferd, temperament, motorikk, språk og atferdsforstyrrelser som ADHD. Den reproduktive sikkerhet av medisiner er ikke klarlagt før vi vet noe om sikkerheten på disse utfallene over tid.

Nordeng legger til at det ikke er mange forskningsmiljøer i verden hvor de har mulighet til å følge et stort antall barn over flere år slik vi kan i Norge. I USA for eksempel mangler de fleste store datakildene informasjon om barnet utover ettårsalder, derfor blir norske forskere spennende samarbeidspartnere for andre. Det er de norske helseregistrene, i dette tilfellet fødselsregisteret og dataene fra Den norske mor og barn-undersøkelsen som gjør det mulig for norske forskere å gjøre slike undersøkelser.

Det tverrfaglig samarbeidet PharmaTox, som Nordeng leder, skal ta forskningen deres et steg videre.

Kan være verre å ikke ta medisin

Forskningsresultatene har direkte betydning for hva forskerne anbefaler at gravide skal ta eller ikke ta av legemidler, og de tenker nøye gjennom hvordan de formidler risiko.

– Dette er noe av det vanskeligste vi gjør, for vi gir informasjon om risikoen på befolkningsnivå, men vi kan ikke vite hva som er risikoen for den enkelte kvinne. Vi er også veldig opptatt av å belyse hvilken risiko det er å unnlate å bruke medisin, og funnene våre viser at for mange kvinner som har psykisk sykdom, er det bedre for både mor og barn at kvinnen bruker medisin enn å gå ubehandlet i svangerskapet, understreker Nordeng.

– Dette forteller vi også til legene som har ansvar for å forskrive legemidler. Dersom de har flere medisiner å velge mellom, kan våre funn være med på å hjelpe dem å velge det tryggeste alternativet.

For forskerne er det også viktig å formidle hva den absolutte risikoen ved bruk av et legemiddel er. Dersom risikoen for en bivirkning hos barnet for eksempel øker fra 1 av 1000 til 2 av 1000, er det relativt sett en dobling, noe som ifølge Nordeng lett kan blåses stort opp i media, men realiteten er at risikoen går fra 0,1 prosent til 0,2 prosent, så den absolutte risikoen er uansett svært lav.

Spesialister svarer på spørsmål fra gravide

Forskerne ved UiO samarbeider tett med RELIS – regionale legemiddelinformasjonssentre. RELIS har spesialister på legemidler og egne spesialister på bruk av legemidler hos gravide og ammende. Det kommer ifølge Nordeng mange spørsmål fra helsepersonell om dette temaet.

– I fjor fokuserte vi på ekstrem svangerskapskvalme og hadde en masterstudent i farmasi som jobbet med å samle erfaringer fra kvinner med ekstrem svangerskapskvalme for å kartlegge medisinbruken deres og erfaringer i møte med helsepersonell, forteller hun.

– Trygg Mammamedisin er et prosjekt i regi av RELIS som har holdt på i fire år. Der kan også gravide selv stille spørsmål. Dette er et flott offentlig tilbud der de får produsentnøytral informasjon. Det finnes mye feilaktig eller unyansert informasjon på nettet som gjør at gravide blir skremt fra å bruke nødvendig medisin, sier Nordeng.

Kan få betydning for informasjonen myndighetene gir

Forskerne har kontakt med myndighetene når det er behov for det.

– Vi har god kontakt med Statens legemiddelverk som også skal informere om bruk av legemidler, og vi har en strategi for hvordan vi skal formidle resultater ut til allmennheten. Det hender at vi også informerer Helsedirektoratet når det er saker som angår norske myndigheter, slik at de vet hva som kommer. Sist gang vi gjorde det var før en ny studie om forekomst av røyking i svangerskapet, forteller Nordeng.

Noen av studiene når dessuten ikke bare ut til norske myndigheter, men diskuteres også av europeiske myndigheter.

– Vår artikkel om sammenhengen mellom bruk av paracetamol hos gravide og atferdsvansker hos treåringer ble tema for et møte for europeiske legemiddelmyndigheter. Diskusjonen gikk i om de skulle endre informasjon etter dette funnet. Siden paracetamol er ett av de meste brukte legemidlene blant gravide, så kan selv en liten økning i risiko ha en stor betydning for folkehelsen.

• Les mer: Fosteret kan skades av paracetamol

– I denne sammenheng var vi også i kontakt med Statens legemiddelverk fordi de har ansvar for å fange opp signaler om bivirkninger, sier Nordeng.

Nå er hun og kollegene i gang med oppfølgingsstudier for å undersøke om funnene var tilfeldige eller ikke, og for å prøve å forstå hva som kan eventuelt være de underliggende biologiske mekanismene som er involvert.

Trener på å formidle

Siden forskningsresultatene har så stor betydning for gravide, trener forskerne ved UiO på å formidle resultatene sine. De lager blant annet videosnutter hvor de forklarer funnene sine. 

Se eksempel på video her.

– Dette gjør vi for å oversette forskningen vår til forståelig språk siden vi vet at allmennheten er opptatt av resultatene våre, og det siste vi vil er å skremme kvinnene slik at de slutter med nødvendig medisin. Vi snakker mye om formidling for at alle skal være bevisste på det ansvaret vi har. Det ligger mye forberedelser bak videosnuttene, påpeker Nordeng.

– Når vi har en artikkel i anmarsj, skriver vi dessuten sammendrag på norsk der vi med egne ord skriver hvordan vi mener resultatene skal tolkes. Dette sender vi som bakgrunnsinformasjon til journalister. Vi bruker også sosiale medier som Twitter der vi har en egen stemme ut i samfunnet.

Har etablert tverrfaglig miljø

Nordeng leder altså det nye samarbeidet PharmaTox ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Her jobber forskere fra ulike fagdisipliner sammen for å ta forskningen lenger enn det én fagdisiplin klarer alene.

– Vårt arbeid er et eksempel på at vi som jobber med realfag, kanskje kan bidra til å løse utfordringer innen medisinen. Vi skal dekke hele spekteret fra pasienter og effekten på mennesker til å forklare cellulære og molekylære mekanismer for hvordan noen legemidler virker giftig på nervesystemet. Det er kjempeviktig å ha en «from bench to bedside»-tankegang, altså fra laboratoriet helt ut til pasienten, sier Nordeng.

– Mange av nyvinningene skjer i dag i skjæringspunktet mellom fag, for eksempel der farmasi møter matematikk og informatikk. Vi jobber tverrfaglig og utformer prosjektet sammen helt fra starten av, det er ikke slik at vi som er farmasøyter, jobber alene og så kobler på for eksempel dem som jobber med statistikk eller biologi, når vi ser at vi trenger deres kompetanse.