Forskere leter i havet etter stoff som kan ta knekken på bakterier. Blant annet har de funnet molekyler i kongekrabbe og sjøpung som har antibakteriell effekt. (Foto: Bjørn Gulliksen)
Forskere leter i havet etter stoff som kan ta knekken på bakterier. Blant annet har de funnet molekyler i kongekrabbe og sjøpung som har antibakteriell effekt. (Foto: Bjørn Gulliksen)

Kan kongekrabbe og sjøpung gi oss ny antibiotika?

Når Klara Stensvåg undersøker ulike skapninger i havet, drømmer hun om å oppdage kjemiske forbindelser med egenskaper ingen har sett før. Hun vil oppdage nye antibiotika.

Publisert

Det haster med å finne nye medikamenter som kan erstatte dagens antibiotika som mange bakterier har utviklet resistens mot.

Mange antibiotika som brukes i dag, er utviklet fra bakterier som er funnet på land, men forskere har vist at det går an å finne organismer som lager stoffer med lignende egenskaper på nye steder.

Klara Stensvåg og hennes kolleger ved Norges fiskerihøgskole leter i havet etter molekyler som kan ta knekken på bakterier.

Stort potensial i havet

– Naturen er svært mangfoldig, så det er stor sjanse for å finne noe unikt, sier Stensvåg.

Omtrent 70 prosent av alle medikamenter som er godkjent siden 1981 har sin opprinnelse fra naturen. Tidligere har letingen etter stoffer til medikamenter foregått på land, som i regnskogen i Amazonas og i Kina.

– Kun én prosent av de godkjente medikamentene laget av stoffer fra naturen, er fra marine kilder, forteller Stensvåg.

– Havet og de artene som lever der representerer et stort potensial, og man kan oppdage noe som verden aldri har sett før, sier forskeren.

Antibakteriell kongekrabbe

Forskningsgruppen Stensvåg er en del av, har allerede gode resultater å vise til. De har undersøkt en rekke forskjellige organismer, blant annet virvelløse bunndyr og andre sjødyr, alger og bakterier.

Nylig publiserte gruppen en studie om kongekrabbe. Inne i cellene til krabben fant forskerne nemlig noen små proteiner som hadde antibakteriell effekt.

– Krabben bruker selvsagt disse proteinene til noe, men vi vet ikke helt ennå hvilken biologisk funksjon de har hos krabben. Muligens er det et forsvarsmolekyl, eller noe annet viktig, sier Stensvåg.

I samarbeid med forskere fra Akershus Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og USA forteller hun at de endelig klarte å kartlegge strukturen. De testet krabbemolekylene mot en rekke bakterier for å se om de kan påvirke veksten av bakteriene og videre ta knekken på dem.

Krabbemolekylene som forskerne analyserte viste seg å ikke være så veldig aktive mot E. coli og stafylokokker, men de forhindret vekst av en rekke marine bakterier.

Studien lover godt for videre leting etter verdifulle molekyler i havet, mener forskerne.

Forskerne fant noen små proteiner i kongekrabbeceller som tok knekken på visse bakterier. (Foto: Bjørn Gulliksen)
Forskerne fant noen små proteiner i kongekrabbeceller som tok knekken på visse bakterier. (Foto: Bjørn Gulliksen)

Nye kjemiske forbindelser

Forskere har allerede kunnskap om ulike egenskaper i molekyler funnet i sjøpung og svamp. I et doktorgradsprosjekt som Stensvåg har vært veileder for, har forskerne brukt denne kunnskapen til å lage nye kjemiske forbindelser.

– Vi benytter kunnskap om forbindelser fra naturen og deres egenskaper når vi etterligner og lager molekyler syntetisk, sier forskeren.

Ved å endre i strukturen til de nye molekylene gav forskerne stoffene helt nye egenskaper. De lagde langt over 100 syntetiske forbindelser.

– Vi testet effekten av disse blant annet mot 30 bakteriestammer som er resistente mot alle typer av antibiotika, og som det dermed ikke finnes noe medisin mot, og som går under navnet «the real bad bugs».

Hun forteller at det er svært strengt når disse testene gjennomføres. Prøvene foregår bak lukkede dører, i spesiallaboratorier på mikrobiologen på UNN. Trenet personell gjennomfører testene. Disse bakteriene må ikke komme på avveie.

Noen av testene viste at enkelte av de nye forbindelsene hadde en antimikrobiell effekt på de multiresistente bakteriene.

– Dette betyr at vi har funnet noe helt nytt som virker mot disse bakteriene og som faktisk må ha en helt annen virkemåte enn dagens antibiotika siden de ikke virker på «the real bad bugs» i det hele tatt.

Lønnsomt med syke folk

– Vi kan lykkes med å finne en erstatning for antibiotika, og vi gir ikke opp, sier Stensvåg.

Hun forteller at det er ganske tidkrevende og nøyaktig arbeid. På verdensbasis sprer antibiotikaresistens seg hurtig.

– Utfordringen er å få tak i nok penger til denne forskningen, sier forskeren.

– Det er et paradoks at store internasjonale medisinfirmaer ikke er villige til å bruke så mye penger på dette. Det er stor risiko involvert. I tillegg er det er mer lønnsomt å utvikle medisin for kroniske sykdommer. Målsettingen om å finne antibiotika med nye virkemåter er viktig. Det er nødt til å gå fortere, og vi må satse annerledes globalt, mener Stensvåg.