Forskerne fant store forskjeller blant de ti største helseforetakene, både med tanke på hva som ble foreskrevet og mengden av medisiner. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En gruppe forskere ved Sintef undersøkt bruken av de vanedannende medisinene benzodiazepiner og z-hypnotika i norske psykiatriske institusjoner.
Medikamentene benyttes i stor grad til å dempe angst og søvnproblemer gjennom å redusere aktiviteten i nerveceller. Bivirkningene er at de kan påvirke mentale evner, koordinasjon og bevegelser, og gi økt risiko for misbruk og avhengighet.
Datamaterialet som ligger til grunn for analysene er en pasienttelling utført i 2007. Denne kartla medisinbruken til hver enkelt pasient i norske døgninstitusjoner ved hjelp av et spørreskjema.
- Svarprosenten var på hele 74 prosent. Vi mener derfor tallmaterialet bør være representativt for norske psykiatriske institusjoner. Noen av funnene våre er bekymringsfulle, sier forsker Pål Erling Martinussen i Sintef Helse.
Det forskerne fant var et gjennomgående høyt forbruk av legemidlene. Omtrent halvparten av pasientene fikk foreskrevet slike vanedannende preparater.
Dette gjør oss ikke verst i klassen i europeisk sammenheng, men det er klart rom for forbedringer, ifølge forskerne bak studien.
Store regionale forskjeller
De geografiske forskjellene i bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika ble også undersøkt. Over femti prosent av pasientene i Helse Nord fikk et eller flere av disse legemidlene, mens det tilsvarende tallet for Helse Vest var under førti prosent.
I tillegg var andelen pasienter som fikk flere medikamenter samtidig nesten dobbelt så høyt i Helse Nord som i Helse Vest.
Forskerne fant også vesentlige forskjeller blant de ti største helseforetakene, både med tanke på hva som ble foreskrevet og hvor mye.
De så blant annet på forbruket av medikamenter hos pasienter med tilnærmet samme lidelse.
- Man skulle tro at pasienter med lignende lidelser hadde behov for omtrent samme medisinering, uavhengig av hvor i landet de bor eller i hvilket sykehus de behandles, men dette er ikke tilfelle, sier Martinussen.
For eksempel varierte andelen pasienter som fikk vanedannende legemidler for psykoselidelser fra 25 til 54 prosent. For pasienter med stemningslidelser var variasjonen nesten like stor: Her varierte andelen fra 37 til 67 prosent.
- Det at noen helseforetak klarer å holde forbruket av disse legemidlene lavt, viser at det burde være mulig å redusere forbruket også i de øvrige helseforetakene, sier Martinussen.
Dobbel dose uten funksjon?
Annonse
Tallmaterialet viser også at én av sju pasienter fikk foreskrevet flere benzodiazepiner og/eller z-hypnotika samtidig.
- Disse tallene er høye – spesielt med tanke på at disse legemidlene har felles virkningsmekanisme, og at det derfor sjelden har noen terapeutisk gevinst å kombinere dem.
- Tvert i mot vil kombinasjonseffekten av legemidlene utgjøre en risiko for utilsiktede effekter og overdosering, sier Martinussen.
Forskerne har ikke sett på årsaken til dette, men har en teori om hvorfor det er slik: Det kan skyldes at disse legemidlene står oppført med ulike bruksområder. Noen klassifiseres som epilepsimedisiner, noen som angstdempende medisiner og noen som sovemedisiner.
Dette kan gi forskriveren et feilaktig inntrykk av at disse medisinene har ulik effekt, mens dette i praksis dreier seg om mer eller mindre samme legemiddel, sier Martinussen.
Bakgrunn:
Rapporten var en del av prosjektet “Bruk av vanedannende legemidler i Norge” som er finansiert av Helsedirektoratet. Forskningen er utført av SINTEF Teknologi og samfunn og Avdeling for Klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
