–  Allerede på 1970-tallet ble det satt søkelys på de problematiske sidene ved Benzodiazepiner. Men fortsatt forskrives de til veldig mange i veldig lang tid, sier Frans G. Zitman, avdelingsleder ved Department of psychiatry ved Leiden University Medical Centre i Nederland.

I 2008 ble det skrevet ut resepter på legemidler med tilvenningspotensial (B-preparater) til nesten 850 000 nordmenn. Benzodiazepiner, som vanligvis brukes mot akutt angst og søvnproblemer, utgjør en stor andel av de reseptbelagte legemidlene.

Bivirkningene ved bruk er relativt små, men den største ulempen er at bruk over lengre tid lett skaper tilvenning og avhengighet.

Når kroppen blir vant til benzodiazepinene, har de ikke lenger den ønskede effekten. Hvis man blir avhengig, kan man også få midlertidige abstinenssymptomer som angst eller søvnproblemer dersom man glemmer å ta en tablett. I tillegg påvirker benzodiazepiner hukommelsen og utgjør en risiko i forbindelse med bilkjøring.

Bruk utover tre måneder medfører at 30-50 prosent får problemer med å slutte med benzodiazepiner, ifølge Pasienthåndboka. Risikoen for langvarig bruk øker kraftig med alderen.

Oppfordret til å slutte

Det finnes imidlertid relativt enkle metoder som kan avverge at enkelte blir avhengige og hjelpe andre ut av avhengigheten, ifølge Zitman. 

Han var en av foredragsholderne på en konferanse om reseptbelagte legemidler som ble arrangert i Oslo nylig.

– I mange situasjoner har allmennleger hatt suksess bare ved å sende et brev til pasienter som har brukt benzodiazepiner over lengre tid. Der rådes de til gradvis å slutte med pillene, og de får også en utredning om hvorfor, forklarer Zitman.

I 2005 gjennomførte han en studie hvor rundt halvparten av deltagerne fikk et slikt brev, mens den andre halvparten fungerte som kontrollgruppe.

Tre måneder etter det første brevet, fikk pasientene et nytt brev hvor de ble oppfordret om å bestille time til konsultasjon med legen for å diskutere benzodiazepinbruken. Deretter ble pasientene fulgt opp i ett år.

Bekymrede leger

Etter seks måneder hadde 24 prosent av gruppen som fikk brev sluttet med benzodiazepiner, mot 12 prosent av kontrollgruppen. Da oppfølgingsperioden var over, var andelen henholdsvis 13 mot 9 prosent.

– Konklusjonen er at denne intervensjonsstrategien reduserer langtidsbruk av benzodiazepiner i allmennlegetjenesten. Faktorene som er med på å avgjøre om pasientene lykkes med å slutte, er mengden bruk samt varigheten på bruken i utgangspunktet, forklarer Zitman.

Han forteller om spesielt to bekymringer legene har gitt uttrykk for i forbindelse med nedtrapping av benzodiazepiner: Den ene var at pasientene ville trenge mer hjelp og dermed ville komme oftere til konsultasjon, den andre at pasientene ville gå over fra benzodiazepiner til andre legemidler.

Senere studier har imidlertid vist at det ikke er noe grunnlag for legenes bekymring på noen av disse punktene.

Nyttig spørreskjema

– I de fleste tilfeller trenger man ikke avanserte metoder for å hjelpe pasientene å slutte med benzodiazepiner.

– Å sende brev er en kostnadseffektiv metode som jeg vil anbefale norske leger å ta i bruk. I de tilfellene hvor det ikke er tilstrekkelig, oppfordrer jeg legene til å be pasientene fylle ut et BENDEP-skjema, sier Zitman.

Han har vært med på å utvikle skjemaet som kan gi en idé om hvor alvorlig avhengigheten er og beskrive ulike sider ved avhengigheten. Resultatene fra skjemaet gjør det lettere å diskutere avhengigheten med pasienten og finne ut hvordan man skal takle problemet.

Mer informasjon:

Skjemaet er tilgjengelig hos Helsebiblioteket. Zitman understreker imidlertid at det bør brukes i samarbeid med lege.