Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Mange leger har en travel hverdag. At resepten er elektronisk betyr ikke at den alltid er riktig for pasienten. (Illustrasjonsfoto: megaflopp / Shutterstock / NTB scanpix)
E-resepter hindrer ikke feilmedisinering
Til tross for at nesten alle leger bruker e-resept blir pasienter fortsatt skadet av feilmedisinering, og minst tusen dør hvert år. Forskere er nå spent på konsekvensene av flere nye teknologiske systemer i helsetjenesten.
Feilmedisinering er et alvorlig problem i helsetjenestene og rammer hvert år mange personer. Om lag 12 prosent av pasientskader skyldes feil bruk av legemidler.
I Norge har en av tre eldre fått feil medisiner, eller de var i fare for å få medisin som kunne være skadelig. Norske myndigheter jobber for å bedre situasjonen ved å ta i bruk elektronisk resept (e-resept), kjernejournal og en digital medisinhåndtering.
– Den nye teknologien er viktig og bra. Men for at nye IT-løsninger skal gi effekt må aktørene bli flinkere til å dele kunnskap og sikre kvalitet, sier Kari Dyb i Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Forskeren har fulgt innføringen av e-resept og kjernejournal over flere år. Nylig presenterte hun og kollegaen Line Lundvoll Warth fra UiT Norges arktiske universitet/E-helseforskning, en studie på en konferanse i Hellas.
– Det vi lurte på, var hvorfor ikke en suksessrik løsning som e-resept er nok til å hindre feilmedisinering, sier seniorforsker Kari Dyb.
I perioden 2015-19 intervjuet de 56 personer som jobbet med e-resept-løsningen og kjernejournal. Ni av disse var representanter fra helsemyndighetene. De fortalte at databasen som ligger til grunn både for e-resept og kjernejournal synliggjør feil på en ny måte.
– Et eksempel er doble resepter. Det har vært et problem i alle år, også da de skrev resepter på papir, men reseptformidleren gjør slike feil synlige, sier Line Lundvoll Warth.
Hva er e-resept?
E-resept betyr elektronisk resept, en ordning som er innført i hele Norge. Når legen skriver ut en resept til pasienten sendes den til en sentral reseptdatabase. Pasienten kan hente ut medisinen på apoteket med e-resept eller papirresept.
Kilde: helsenorge.no
Trenger koordinering
Mange personer er involvert i årevis når nye, nasjonale e-helseløsninger skal skapes. Å sikre at prosjekter og løsninger henger sammen er svært viktig – og utfordrende.
– Flere av de vi intervjuet pekte på at ulike digitale systemer for legemidler og pasientinformasjon innføres samtidig, og at det derfor trengs en koordinering. Helsepersonell og pasienter må skjønne hvorfor det gjøres og hva de får ut av det, understreker Dyb.
Nå er forskerne spente på hva som skjer når enda et system rulles ut i et begrenset område fra 2020, Pasientens legemiddelliste. Her skal legemiddelopplysninger for pasienten ligge i én felles, nasjonal oversikt. Bedre samhandling og kvalitet er stikkord. Et mål er å bøte på mangelfull informasjonsflyt om pasientenes legemiddelbehandling på tvers av virksomhetene i helsetjenesten.
– Fra før vet vi at feil kan skje når en lege skriver ut en resept, men også i overganger mellom ulike nivåer i helsetjenesten, for eksempel når en person skrives ut fra sykehuset og skal inn på et sykehjem i hjemkommunen, sier Lundvoll Warth.
– Det er behov for en en gjennomgang og rydding, sier seniorforsker Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Lene Lundberg)
Å endre praksis
Myndighetene har flere ønsker. De vil innføre et system som gir bedre kvalitet og mer effektivitet, samt endre praksisen hos helsepersonell.
– Det er det siste som er det vanskeligste. I intervjuer har aktører fra myndighetene sagt at de er bekymret for at e-resept kun blir å sette strøm på papir. Mens det de egentlig ønsker, er at fastleger, legevaktleger og alle som er involvert, også apotekere, skal bruke systemet til kontinuerlig legemiddelkontroll. At de faktisk sjekker hvilke medisiner pasienten bruker, før de gir nye.
Dyb sier at i helsesektoren har alle det travelt, ikke minst fastlegene.
– Vi må se dette i en større sammenheng, blant annet med fastlegekrisen. Når legen løper fra den ene pasienten til den andre, hvordan skal det bli tid til å gå inn i datasystemene og sjekke listen med legemidler? Det er jo nettopp det som mangler – en gjennomgang og rydding, sier hun.
Roller og oppgaver kan endres
Annonse
– Hvis en stor del av problemet er tidspress hos leger, hvordan kan utfordringen med feilmedisinering og manglende orden i legemiddellisten løses?
– Som forskere har vi først og fremst sett på konsekvenser av innføringen av teknologi i helsetjenesten. Men det går jo an å tenke høyt om hvordan en kan organisere ting annerledes, sier Dyb.
– Jeg mener at menneskene er den viktigste faktoren. Hvis helsepersonell får et nytt og fungerende system, men fortsetter med gammel papirpraksis slik at potensialet ikke hentes ut, må vi grave i det. Vi kan for eksempel tenke at forholdet mellom pasient og behandler er i endring, og at dette gir noen muligheter. Kanskje kan sykepleiere eller kliniske farmasøyter få et større ansvar med å rydde i legemiddellister? spør Kari Dyb.
Hun mener vi må se forbi teknologioptimismen. Teknologien løser noe, men ikke alt. Framtidige løsninger vil sannsynligvis også gi noen negative og utilsiktede konsekvenser, og manglende måloppnåelse.
– Teknologi i helse har gitt oss mange framskritt. Store mengder viktig informasjon er blitt tilgjengelig digitalt for helsepersonell som trenger det. Men ny teknologi endrer på roller og ansvar. Dette er viktige spørsmål som vi skal se på, og per i dag mangler vi empirisk kunnskap, avslutter hun.
Referanse:
K. Dyb og L.L. Warth: Implementing eHealth Technologies: The Need for Changed Work Practices to Reduce Medication Errors. International Conference on Informatics, Management and Technology in Health Care. Athen, 5-7 juli 2019. IOS Press, s. 83-86. doi: 10.3233/SHTI190022 (sammendrag)
