Mange diabetes 1-pasienter oppsøker legevakta for å få veiledning og ro. Forskere mener at samfunnet nå må venne seg til at pasienter ønsker tilgang på lege til alle døgnets tider. (Illustrasjonsfoto: NTN Scanpix)

Pasienter som bruker helseapper er ofte på legevakta

Diabetes 1-pasienter som bruker helseapper og andre digitale verktøy, oppsøker legevakta mer enn andre. De som i tillegg har angst eller depresjon brukte legevakta fire til fem ganger så ofte.

Diabetes 1-pasienter som bruker helseapper, tropper opp på legevakta oftere enn andre, viser ny forskning. Og har de i tillegg angst, forsterkes den av googling. Legevakta kan være veldig viktig for folk som søker mye på nett.

Det er ikke alltid du blir syk på hverdagene mellom klokka 8 og 15, når legekontorene er åpne og fastlegen har tid til deg. Da er legevakta god å ha, og nå viser ny forskning at noen pasientgrupper bruker den mer enn andre.

Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har funnet ut at diabetes 1-pasienter som aktivt bruker digitale verktøy, som for eksempel ulike helseapper, oppsøker legevakta mer enn andre. Og pasienter med diabetes og i tillegg angst eller depresjon brukte legevakta fire-fem ganger mer.

– Det er interessant at app-brukerne oppsøkte legevakta nesten dobbelt så ofte som de som ikke bruker helseapper, sier Anne Helen Hansen, forsker ved UNN.

Sammen med kolleger har hun nylig publisert en vitenskapelig artikkel om emnet. De har undersøkt sammenhengen mellom bruk av e-helseverktøy og legevakt.

Diabetes 1-pasientene som var med i undersøkelsen ble spurt om de i det siste hadde brukt apper med helseformål. Det kunne være hvilke som helst slags helseapper, for eksempel en som registrerte fysisk aktivitet, Fitbit eller lignende.

– Det er på høy tid at det kommer flere tilbud om videokonsultasjoner hos fastlegene og på legevaktene, mener forsker Anne Helene Hansen.

Angst forsterkes av googling

Pasientene i undersøkelsen ble spurt om de ble engstelig av å være på nett. Da fant forskerne også ut at nesten 90 prosent av legevakt-brukerne hadde brukt søkemotorer til helseformål de siste 12 månedene. Og nesten 65 prosent av legevakt-brukerne hadde brukt apper i dette tidsrommet.

For det har vist seg at dersom du har helseangst eller annen angst, er sjansen er stor for at den forsterkes når du googler masse. Og dermed går turen til legevakta.

– I motsatt fall kan søk på nett virke beroligende for folk som ikke har angst fra før, og som finner noen svar. Men det er veldig ulik kvalitet på informasjonen som er tiligjengelig. Noen helseapper har dårlig kvalitet og funksjonalitet, mener forskeren.

Viktig legevakt

Forskeren mener vi må innse at 24/7-samfunnet er kommet for å bli. Etterspørselen etter døgnåpne helsetjenester vil sannsynligvis øke. For noen pasienter kan tilgang på en «døgnåpen lege» bety en stor forskjell. Mange kan ha behov for en rask avklaring på helseproblemet sitt, og oppsøker legevakta for å få veiledning og ro.

– Jeg vil si at legevakta kan være viktig for folk som søker mye på nett. Det er ikke lett å relatere all informasjonen til seg selv og sin egen kropp, spesielt ikke hvis man har en alvorlig sykdom som krever tett oppfølging, sier hun.

– Kan det bli overforbruk av legevakta?

– Det er vanskelig å snakke om overforbruk av førstelinjetjenester, i alle fall når det gjelder enkeltpasientene og de valgene de tar. Det som måtte være av overforbruk er i tilfelle et systemproblem, for eksempel at legevakta brukes mye fordi fastlegene har dårlig kapasitet og kort åpningstid, sier Hansen.

Hun tror at den enkelte pasient gjør sine valg ut fra de tilbudene som er tilgjengelige, når de trenger det.

– Det er bare enkeltpasienten som vet hvor skoen trykker, og som suverent vurderer om han skal kontakte legevakta – det er han som sitter alene med tankene. Slik må det være i pasientenes helsetjeneste, mener forskeren.

Må planlegge for framtiden

Anne Helen Hansen mener det er forskjell mellom pasientperspektivet og helsetjenesteperspektivet. Helsetjenesten sier at «det er bedre at du drar til fastlegen mellom 8 og 15». For pasientene kan være mer praktisk å få tak i lege klokka åtte om kvelden.

– Hvor kommer video- eller telefonkonsultasjoner inn her?

– Det er på høy tid at det kommer flere tilbud om videokonsultasjoner hos fastlegene og på legevaktene. Det er ikke veldig utbredt, men det finnes. Vi må ta inn over oss at samfunnet endrer seg. Helsetjenesten må endre seg i tråd med det, sier Hansen.

Referanse:

Anne Helene Hansen mfl: Associations Between the Use of eHealth and Out-of-Hours Services in People With Type 1 Diabetes: Cross-Sectional Study Journal of Medical Internet Research 2019

Powered by Labrador CMS