Vanlige legemidler mot angst og søvnproblemer kan gi alvorlige avvenningsproblemer. – Leger bør ikke skrive ut resepter på dem hvis det ikke er absolutt nødvendig, mener ekspert.
Valium, Sobril og Rohypnol og er velkjente eksempler på Benzodiazepiner.
Konferanse
Konferanse om misbruk av reseptbelagte legemidler ble arrangert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Forskningsrådets program for rusmiddelforskning og Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Hvert år skrives det ut resepter på legemidler med tilvenningspotensial (B-preparater) til nesten 850 000 nordmenn.
Alle disse legemidlene kan gi avhengighet hos brukeren.
Benzodiazepiner, som vanligvis brukes mot akutt angst og søvnproblemer, utgjør en stor andel av de reseptbelagte legemidlene.
Bivirkningene ved bruk er relativt små, men den største ulempen er at bruk over lengre tid lett skaper tilvenning og avhengighet.
– Maks fire uker
– Benzodiazepiner bør vanligvis brukes i maksimalt fire uker mot angst og to uker mot søvnproblemer, sier Malcolm Lader.
Han er professor i klinisk psykofarmakologi ved Institute of Psyciatry i London og har forsket på benzodiazepiner siden begynnelsen på 1960-tallet.
Lader var en av foredragsholderne på en konferanse om misbruk av reseptbelagte legemidler i Oslo nylig.
– Leger bør ikke forskrive disse legemidlene hvis de ikke absolutt må. Det er så enkelt å ty til reseptblokken, men langt ifra like enkelt å avvenne pasientene hvis de først blir avhengige, påpeker Lader.
Ifølge Ineke Neutel som også deltok på konferansen, blir retningslinjene om å bruke benzodiazepiner kun i korte perioder ofte oversett.
En undersøkelse hun har gjennomført i Canada, viser at fire prosent av befolkningen til enhver tid bruker benzodiazepiner.
Blant dem som hadde brukt slike legemidler i 1994, var risikoen over 80 prosent for at de fortsatt brukte dem seks år senere. Risikoen for langtidsbruk øker kraftig med alderen, og blant personer over 50 år er den tre ganger så høy som hos yngre.
– Jo lengre man har brukt benzodiazepiner, jo mer sannsynlig er det at man vil fortsette å bruke dem. Etter hvert er det mulig at medisinene egentlig ikke har noen effekt.
– Og hvis man virkelig skulle trenge hjelp, er ikke benzodiazepinene lenger et effektivt alternativ, påpeker Neutel.
Vanskelig avvenning
Benzodiazepiner bør være siste utvei, mener Malcolm Lader. (Foto: Elin Fugelsnes)
Ifølge Pasienthåndboka medfører bruk utover tre måneder at 30–50 prosent får problemer med å slutte med medisinen.
– Mange bruker ikke mer enn en normal dose, og så lenge de fortsetter å ta medisinene, går det bra. Men når de prøver å slutte, dukker problemene opp.
– Avvenningssymptomene kan sammenlignes med dem man opplever når man skal slutte med alkohol eller beroligende legemidler, forklarer Malcolm Lader.
Annonse
Angst, søvnløshet, irritabilitet, rastløshet og mareritt er noen av de vanligste symptomene. Blant de mer alvorlige og mindre vanlige finner vi hjerneslag og forvirring.
– Rundt to av tre klarer å slutte uten store problemer. Resten vil få symptomer, og en tredjedel av dem igjen vil få alvorlige kliniske symptomer. Noen vil få ødelagt livet, sier Lader.
Andre alternativer
Lader har flere råd om hvordan man kan forebygge at noen kommer i en situasjon hvor de ikke klarer å slutte. Et av dem er å unngå å skrive ut benzodiazepiner til eldre.
Man bør heller ikke skrive ut til personer med personlighetsforstyrrelse, depresjon eller som har misbrukt alkohol før.
I tillegg bør man bruke laveste effektive dose og vurdere andre legemidler eller andre behandlingsalternativer som gruppeterapi.
– Benzodiazepiner bør være siste utvei, understreker Lader.
