Placebopiller ga effekt mot smerter, selv når pasientene visste at de ikke virket. (Illustrasjonsfoto: rzstudio / Shutterstock / NTB scanpix)
Placebo virket uten lureri
Placeboeffekten virker ved å narre pasienten til å tro at hun får behandling. Eller gjør den?
Placeboeffekten er godt dokumentert. Både forskere og helsepersonell vet at folk ofte blir friskere bare de tror de får medisin. Og bedringen er ikke innbilning. Undersøkelser har vist at narremedisin fører til reelle endringer i kroppen.
Undersøkelser fra flere land har vist at mange leger har brukt placebo-behandling på pasientene. De utnytter altså det underlige fenomenet til å gjøre pasientene friskere.
Men dette setter behandlerne i et etisk dilemma:
Er det riktig å narre pasientene for å hjelpe dem?
En ny undersøkelse kan imidlertid gjøre saken enklere, om resultatene bekreftes i flere studier. Claudia Carvalho fra ISPA i Portugal og kollegaene hennes fant nemlig ut at placeboeffekten holdt seg, selv når pasientene visste at midlet ikke hadde noen virkning.
Fortalte alt
Carvalho hadde huket inn 83 pasienter med langvarige smerter i nedre del av ryggen. Slike ryggsmerter er svært vanlige, og vi har ikke spesielt effektiv behandling for dem.
I 2015 viste en metastudie at paracetamol – førstevalget for lindring av rygg- og nakkesmerter – ikke ga noen virkning, ifølge Tidsskriftet for den norske legeforening.
Cavalho og co lot deltagerne i studien fortsette å ta vanlige smertestillende medisiner for ryggsmertene, så lenge de ikke endret medisinvanene sine under forsøket. Halvparten av pasientene fikk imidlertid også piller, som de skulle ta to ganger om dagen i tre uker.
Forskerne ga deltagerne en innføring i placeboeffekten, og opplyste uttrykkelig om at pillene ikke inneholdt noen stoffer som kunne virke mot ryggsmertene.
Likevel var effekten tydelig, skriver Cavalho og kollegaene i en artikkel som nå er publisert i tidsskriftet PAIN.
Fikk mindre smerter
Pasientene som tok placebopillene rapporterte om klart bedre smertelindring og mindre uførhet, sammenlignet med kontrollgruppa, altså pasientene som bare tok smertestillende.
Etter tre uker fikk også kontrollgruppa ta placebopillene – vel vitende om at de ikke virket – og fikk en lignende forbedring av smertene.
Resultatene våre tyder på at åpen placebo-medisin presentert på en positiv måte kan hjelpe mennesker med smerter i ryggen, konkluderer Cavalho og kollegene.
De understreker imidlertid at det trengs mer forskning før vi kan være sikre på denne virkningen.
Flere svakheter
Studien som nå er publisert hadde ganske få deltagere og var svært kortvarig. Det er umulig å si om pasientene ville fått noen effekt av åpen placebo på sikt.
Undersøkelsen hadde også andre svakheter. For eksempel at resultatene var basert på egenrapportering av smertelindring. Pasientenes ønske om å gjøre forskerne fornøyde kan ha påvirket svarene deres.
En annen ting er at pasientene ble rekruttert via annonser, som fortalte at forskerne skulle undersøke sammenhenger mellom det fysiske og det psykiske.
Kanskje var de som svarte på annonsen spesielt interesserte og mottagelige. Dermed kan det være vanskelig å si om resultatene gjelder for ryggplagede generelt.
Likevel føyer denne undersøkelsen seg inn i en liten gjeng med studier som alle antyder at placeboeffekten kanskje ikke er så avhengig av lureri som vi har trodd.
Referanse:
C. Carvalho, J. M. Caetano, L. Cunha, P. Rebouta, T. J. Kaptchuk, I. Kirsch, Open-label placebo treatment in chronic low back pain: a randomized controlled trial, PAIN, oktober 2016.
