Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Virkningsløse piller er det de fleste tenker på som placebo, men også det å ta blodprøve uten at det egentlig trengs kan gi samme effekt. Den benytter britiske leger seg av. (Foto: Colourbox)
Ordet placebo betyr ”jeg vil behage”.
Det er nettopp det britiske leger forsøker å gjøre når nesten alle har brukt forskjellige former for luremedisin aktivt i møte med sine pasienter. Det mener i hvert fall forskerne bak en ny studie i tidsskriftet PLoS One.
Hele 97 prosent av legene som ble spurt i studien har benyttet seg av det som kalles uren placebo.
Det er placeboeffekter som kommer fra medisin eller behandling som egentlig er virkefull – bare ikke i det aktuelle tilfellet.
Det kan for eksempel være antibiotika mot virusinfeksjoner, eller det at legen tar en blodprøve for å vise at hun gjør noe for pasienten. Det er det å bli behandlet, heller enn behandlingen selv, som fungerer.
12 prosent av legene hadde brukt placebo i sin reneste form. De hadde foreskrevet sukkerpiller eller saltvannsinjeksjoner til pasientene sine minst én gang i løpet av karrieren.
Det er på tross av at placebobruk er forbudt ifølge det britiske legerådets etiske regler.
Stor aksept for placebobruk
forskning.no har tidligere skrevet om hvordan og hvorfor placebo fungerer.
Psykologi er nøkkelordet: Legen får formidlet til pasienten på at han eller hun kan bli frisk, at virkningsløs medisin vil ha en effekt, og pasienten reagerer med å faktisk bli friskere.
Jeremy Howick ved Oxford University i England og flere andre forskere spurte et tilfeldig utvalg britiske leger om placebobruk og holdninger til slik narremedisin, og de fikk nærmere 800 svar.
Det virker som at det er stor aksept for å bruke placeboeffekten som en del av legegjerningen på øyriket:
84 prosent av legene mente det var etisk sett OK å ta unødvendige blodprøver eller bruke annen uren placebo under visse omstendigheter.
For ren placebo var aksepten noe lavere: To av tre leger mente sukkerpiller kan være grei medisin i spesielle tilfeller.
En placebo-blodprøve vil som regel ikke innebære direkte løgn, men det kan likevel ha en effekt for pasienten, som føler seg ivaretatt. Å gi sukkerpiller med beskjeden "disse vil gjøre deg frisk", er en helt annen sak. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Norske eksperter delt
Annonse
Det er et langt hopp fra å anerkjenne at placebo fungerer, til å faktisk anbefale leger å ta narremedisin i bruk i behandling av pasienter.
forskning.no har tidligere snakket med norske eksperter på feltet om en slik praksis ville kunne fungere. De var delte i sine meninger.
– Norske leger kan også være mer bevisste på hvordan placebo kan være en viktig del av behandlingen, mente Bjørn Wormnes, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, da han ble intervjuet i mai 2011.
Lars Slørdahl, professor i farmakologi ved NTNU og ansvarlig for farmakologiundervisningen på medisinstudiet i Trondheim, var mer avvisende:
– Hvis noen bevisst bruker rene placebomidler i pasientbehandlingen er det å “lure” pasientene, og etter mitt skjønn etisk uholdbart, sa han i en annen sak om temaet fra samme måned.
– Studien viser tydelig at leger tror på at placebo kan hjelpe pasientene deres, sier Jeremy Howick i en pressemelding fra Oxford.
Forbeholdet var dersom legene aktivt måtte lyve for pasientene for å gi dem placebo, eller dersom bruken satte tillitsforholdet mellom lege og pasient i fare:
Under slike omstendigheter mente bare om lag én av ti leger at bruken var akseptabel.
George Lewith, en av de andre forskerne bak den nye studien, går så langt at han mener vi aktivt bør fremstille egne placebomedisiner:
Annonse
– Placeboeffekten fungerer ved å slippe løs kroppens naturlige smertestillende stoffer inn i systemet. Jeg mener stigmaet rundt placebo er irrasjonelt, og at vi burde undersøke videre hvordan vi kan utvikle etiske og billige placeboer, sier han i pressemeldingen.
