Tankeendring i stedet for operasjon

Kognitiv terapi og trening kan være like bra som operasjon på pasienter med kroniske korsryggsmerter. Det viser en studie som har fulgt pasientene i ni år.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: iStockphoto)

Klinisk forskning:

Forskningsrådets program for Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING) har som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder, behandlings- og rehabiliteringstiltak gjennom kliniske studier.

– Pasientene vi har studert, har veldig vondt i ryggen. Når man har så vondt, blir man redd for å skade ryggen mer og dermed også redd for å bevege seg, forklarer Jens Ivar Brox.

Han er overlege og forsker ved ryggseksjonen på ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus.

Nå viser en studie Brox har ledet, at det å endre tankemønsteret og redusere frykten for å bevege seg, kan være like effektivt som å operere og stive av ryggen.

Studien er finansiert av Forskningsrådets program for klinisk forskning og er den første langtidsstudien hvor denne typen behandling blir sammenlignet.

Fjerne frykten for bevegelse

Studien inkluderer 124 pasienter med langvarige smerter i korsryggen, hvorav 99 hadde langtidsoppfølging. Pasienter med isjias ble ikke tatt med. Halvparten av pasientene hadde blitt operert, mens den andre halvparten hadde fått kognitiv behandling i tett tilknytning til et treningsopplegg.

Bevegelse er bra, mener Anne Froholdt og Jens Ivar Brox. (Foto: Elin Fugelsnes)

Kognitiv behandling går ut på å endre tankemønstre og derigjennom atferd, og i denne studien var hovedmålet å fjerne frykten for å bevege seg.

Opplegget gikk blant annet ut på relativt lett trening i en kort periode, undervisning om ryggen, formidling og motivasjon fra tidligere pasienter og samtaler om ryggens funksjon og frykten for bevegelse.

– Å bli redd for å bevege seg er en helt naturlig psykologisk reaksjon når man får vondt i ryggen. Dette blir ofte forsterket av at helsearbeidere ofte råder pasientene til å være forsiktige. Men aktivitet på et tilpasset nivå er langt bedre enn inaktivitet, påpeker Brox.

Takler livet bedre

Pasientene ble første gang undersøkt i 1999-2001, og sist fulgt opp i 2008-2009. Etter ni år var resultatene i begge gruppene like gode.

De fleste pasientene hadde mindre smerte og bedre funksjon. Noen var blitt helt bra mens enkelte ikke var blitt bedre.

Effekten av de to behandlingene er målt ut fra selvrapportert spørreskjema og testing av bevegelighet og muskelstyrke og inkluderte pasientens funksjon og arbeidsevne, smerteopplevelse, frykt for å bevege seg, muskelstyrke i mage og rygg og bruk av legemidler.

Resultatene viser at mange føler at de takler livet bedre enn før de fikk behandling. De var også i mindre grad deprimerte og rapporterte om mindre psykisk stress.

Opererte oftere uføretrygdet

– Gruppen som var operert, var litt mer tilfreds enn de som hadde fått kognitiv behandling. Men paradoksalt nok brukte de mer smertestillende og flere var uføretrygdet, forteller doktorgradsstipendiat Anne Froholdt.

Forklaringen på at flere opererte pasienter er uføretrygdet, er ikke nødvendigvis at de har mer smerter og dårligere funksjon. Det kan også skyldes at det er lettere å få innvilget uføretrygd når man kan vise til en operasjon, tror forskerne.

– Når det gjelder økt bruk av smertestillende, kan det skyldes at de faktisk har mer smerte på grunn av selve inngrepet. En annen mulig forklaring er at pasientene ved innleggelse for operasjon har fått mye smertemedisin etter inngrepet og dermed har en lavere terskel for å bruke smertemedisin, forklarer Brox.

Mer kognitiv behandling

De siste 20 årene har operasjon blitt stadig vanligere som behandling av pasienter med uspesifikke smerter i korsryggen.

I USA har utgiftene til denne typen operasjoner blitt åttedoblet, fra 4 milliarder til 32 milliarder dollar de siste ti årene. Relativt sett er økningen i Norge sannsynligvis mindre.

Froholdt mener funnene antyder at kognitiv behandling i større grad bør brukes på alle pasienter og at færre pasienter bør opereres.

– Det er mulig at kognitiv behandling ikke egner seg for alle, enten fordi de ikke er innstilt på å prøve den typen behandling, eller fordi noen få har bedre nytte av operasjon. Men ideelt sett burde dette være standard behandling. Ved operasjon er det alltid et nytte-risiko-aspekt, sier hun.

Forskergruppen ved Oslo universitetssykehus samarbeider med forskere i England og Sverige som gjennomfører lignende langtidsstudier.

Ett mål er å undersøke om det finnes genvarianter som gjør enkelte mer utsatt for nedbrytning av mellomvirvelskivene. Forskerne lurer også på om avstivning ett sted i ryggen øker risikoen for nedbrytning av skiven ovenfor.

Powered by Labrador CMS