Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

En risiko for nedkjølte pasienter er at blødningsfaren øker. Her er forskningsteamet i arbeid.
En risiko for nedkjølte pasienter er at blødningsfaren øker. Her er forskningsteamet i arbeid.

Ny varmepose kan redde flere liv

Ved uhell eller ulykker blir kroppen lett nedkjølt. Å ta vare på pasientens kroppstemperatur på veien fram til sykehus, kan være livsviktig. Forskere er nå klare med nytt utstyr som kan holde kulden ute og varmen inne.

Publisert

Fram til nå har det vært for lite fokus på mild og moderat nedkjøling etter ulykker, såkalt hypotermi. Og velegnet utstyr mangler.

Dette forteller overlege i Akuttmedisinsk seksjon på Haukeland Universitetssykehus og lege på Sea King redningshelikopter, Øyvind Thomassen.

– Ved å heve kvaliteten på utstyret vil vi kunne redde flere liv, sier han.

Her snakker vi nemlig ikke bare om hva som er behagelig for pasienten.

– Livsfarlig å være kraftig nedkjølt

– Det er rett og slett livsfarlig å være kraftig nedkjølt. Spesielt om man har skader med blødninger samtidig, opplyser overlegen.

Allerede nede i en kroppstemperatur på 35 grader blør du mye mer, og risikoen for å dø øker med fem prosent for hver grad du blir nedkjølt.

– Dersom pasienten blir håndtert riktig og beholder en høyest mulig kroppstemperatur ved ankomst sykehus, vil det være større sjanse for vellykket operasjon, kortere tid på sykehus, kortere rehabilitering og mindre plager i etterkant, sier Thomassen.

Forskere og klinikere samarbeider om ny løsning

De siste årene har klinikere fra Haukeland og et team forskere fra Sintef utviklet en ny isolasjonsløsning i forskningsprosjektet Hypoterm 2.0, med støtte fra Norges forskningsråd.

Produktet forskerteamet har landet på er bygd opp av flere ulike lag hvor det innerste fungerer som en sperre for damp, mens det på overkroppen er strategisk plassert aktive oppvarmingsløsninger. Ytterst er en isolasjonsbag designet for å være enkel å bruke og produsere.

– Vi er gode på å behandle nedkjølte pasienter, og forskerne ved Sintef har forsket på hypotermi i 25 år og har et solid fagmiljø. Til sammen har vi mye av den kompetansen som skal til for å identifisere og løse utfordringer innen hypotermi, sier Thomassen.

Her pilottestes effekten av den nye varmeposen.
Her pilottestes effekten av den nye varmeposen.

Ny prototype klar

– Håndteringsløsningen vi har utviklet skal være mulig å ta i bruk for flest mulig, slik at flere liv kan reddes, sier forsker Øystein Wiggen.

I dag er det veldig stor variasjon i hva slags løsninger som brukes.

– Jevnt over er redningspersonell veldig flinke, men pasienten er ofte prisgitt kunnskapen til det enkelte team og løsningen de bruker. I dag er de basert på ulike produkter – alt fra fjellduk og ulltepper til soveposer og bobleplast. Vi skal lage én løsning som skal innfri alle krav og gjøre det lettere for brukerne å håndtere utstyret riktig, sier han.

I disse dager ferdigstiller forskningsprosjektet en prototype av den nye isolasjonsløsningen. Den skal nå testet ut i Sintefs laboratorium og av brukergrupper ute i felt.

Lett og enkel i bruk

Forskerteamet har vært opptatt av at utstyret skal være enkelt å bruke, og så lite og lett som mulig. Samtidig er det viktig at produktet får en pris som gjør at de aller fleste kan ta det i bruk.

– Dette har ført til at vi har vært nødt til å være smarte i utvelgelsen av materialer og måten det er satt sammen på, sier Wiggen.

Underveis har forskerne vært i tett dialog med ulike brukergrupper av utstyret: redningspersonell, luftambulanse, ambulanseteam, akuttmedisin, Forsvaret, Redningsselskapet og frivillige hjelpekorps som Røde Kors.

I tillegg til sluttbrukere har forskerteamet benyttet nasjonal og internasjonal ekspertise på området. Her har det kommet fram en del poenger som er viktige å ha med. Det dreier seg om vekt, god hodeisolasjon og at ting skal være mest mulig funksjonelt.

– Det hadde vært enkelt å lage noe som hadde vært kjempevarmt ved å øke tykkelsen, men da hadde utstyret blitt for stort og ikke så enkelt å ha med seg. Produktet skal være mulig å ha med i sekken for en rødekors-arbeider, sier Wiggen.

Ingen engangsdings

– Utstyret er tenkt som et flergangsprodukt, både for å gjøre det enklere for sluttbruker og fordi det er gunstig ut fra et miljøperspektiv. Ytterstoffet skal ha tilstrekkelig isolasjonsevne, og vi har lagt spesielt vekt på god isolasjon for hodet. Dessuten skal det være enkelt å åpne posen om det er behov for tilgang til pasienten, sier Wiggen.

Bæresystemet er designet slik at redningsmannskapet kan løfte eller dra pasienten vekk fra skadestedet.

Ved å bruke materialer som i utgangspunktet ikke er tenkt til denne typen produkter, men som har god effekt, har forskerne klart å holde kostnadene i sjakk.

– Dette er viktig, for om utstyret blir for dyrt, er det umulig for mange aktører å ta det i bruk, sier Øystein Wiggen.

Referanse:

Øyvind Thomassen mfl.: Comparison of three different prehospital wrapping methods for preventing hypothermia—a crossover study in humans. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 2011. (Sammendrag). Doi: 10.1186/1757-7241-19-41.

A.M.Karlsen mfl.: Equipment to prevent, diagnose, and treat hypothermia: a survey of Norwegian pre-hospital services. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 2013. (Sammendrag). Doi: 10.1186/1757-7241-21-63.

R.Dutta mfl.: Human Responses to 5 Heated Hypothermia Wrap Systems in a Cold Environment. Wilderness Environ Med., 2019. (Sammendrag). Doi: 10.1016/j.wem.2019.02.006.

Om produktet

Det nyopprettede selskapet Thermosaver AS skal produsere produktet. ASAP Norway og Hamatec er andre industripartnere. Løsningen antas å være tilgjengelig på markedet i løpet av året.