Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Gamle skolebygg sliter med innemiljøet. Mange plages av hodepine og trøtthet. Men det finnes enkle grep som kan bedre situasjonen, viser forskning.
Gamle skolebygg sliter med innemiljøet. Mange plages av hodepine og trøtthet. Men det finnes enkle grep som kan bedre situasjonen, viser forskning.

Slik kan inneklima på gamle skoler bli bedre

Tenk deg situasjonen: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?

Publisert

For flere generasjoner av barn utgjør ventetiden en hel barndom. Hva er konsekvensene og hva kan vi gjøre for å forbedre ventetiden? Det er forskere ved Sintef i gang med å finne ut av i prosjektet Skoler på vent.

Arbeidet ledes av forsker Solvår Wågø, som lenge har jobbet med hvordan våre fysiske omgivelser påvirker oss.

Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å bedre inneklima på skoler på vent gjennom å utvikle en verktøykasse med enkle tiltak.

Tre skoler er med i prosjektet: Stabbursmoen og Sunnland i Trondheim, som begge skal rives og få nye bygg. I tillegg er Sørborgen skole i Klæbu utenfor Trondheim med. Sørborgen skal ikke rives, men har problemer med dårlig innemiljø, opplyser Wågø.

Fikk applaus

– Generelt vet vi at omgivelsene har stor betydningen for hverdagen vår. Vi bruker nå funn fra disse tre skolene for å finne gode grep som bedrer innemiljøet. Overføringsverdien blir viktig for andre skoler som venter på nye bygg eller sliter med dårlig inneklima, sier forskeren.

Så langt har forskerne gjennomført målinger og intervjuet både lærere og ansatte ved skolene, mens elever fra fjerde klasse og oppover har svart via det nettbaserte spørreskjemaet Mitt inneklima. Dette er et nettbasert verktøy som driftes av Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) og som brukes av flere studenter på NTNU for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima i klasserommet.

– Svarprosenten fra elevene var faktisk på hele 90 prosent på en av skolene. Dette sier mye om engasjementet for innemiljø ved skolen, forteller Wågø.

Hun mener at denne kunnskapen også kan få stor overføringsverdi til neste generasjon læringsbygg.

Svarene har gitt noen klare bilder av hvor skoen trykker. Mange av funnene går igjen ved de ulike skolene.

Da første fase i undersøkelsen var ferdig, presenterte forskerteamet fra NTNU og Sintef Community funn og forslag til løsninger i et åpent møte på den enkelte skole.

– På skolene vakte det både stor interesse og applaus. Det er ikke ofte vi forskere får spontan applaus i slike sammenhenger, sier Wågø.

Hun mener at dette understreker at problemstillingen med skoler på vent er noe som engasjerer veldig.

Tilårskommen: Sunnland skole i Trondheim.
Tilårskommen: Sunnland skole i Trondheim.

Så hva fant forskerne ut?

Gjennom intervjuer med ansatte og lærere ved de tre skolene, til sammen 25 intervjuer, framgår det tydelig at det er utfordrende å opprettholde et behagelig innemiljø:

Wågø trekker fram at dårlig innemiljø påvirker både helse og psykososialt miljø i stor grad. Flere klaget over hodepine og tretthet på jobb. Lærere så at konsentrasjonen til elevene gikk ned mot slutten av en time og mot slutten av skoledagen.

– Vi fant for eksempel at enkelte lærerrom har både dårlig luft og dårlig akustikk. Noen ansatte fant dette så slitsomt at de ikke orket å bruke lærerrommet. Man skjønner at dette fører til slitasje og på sikt påvirker arbeidsmiljøet, sier forskeren.

På spørsmål om hvordan dette påvirker det psykososiale miljøet svarer en av informantene:

«Ja, det påvirker oss, fordi det blir så mye støy. Noen ler og prater høyt og mange velger å sitte annet sted. Psykososialt så er det ikke bra.»

Banner fra en elev-aksjon ved Åsveien, en Trondheims-skole på vent. Denne skolen sto på kommunens saneringsliste i 17 år.
Banner fra en elev-aksjon ved Åsveien, en Trondheims-skole på vent. Denne skolen sto på kommunens saneringsliste i 17 år.

Gamle ventilasjonssystemer skaper trøbbel

At ventilasjonssystemene ikke kan styres manuelt i skoler som sliter med inneklimaet, er også en utfordring.

En av de intervjuede sier det slik:

«På en av skolene har de et flott musikkrom. Men i rommet blir det dårlig luft om man er flere enn ti, og det kan rett og slett ikke brukes dersom mange skulle være der om for eksempel kvelden på en skoleavslutning eller annet arrangement.»

Løsningen på dette problemet var imidlertid relativt enkel, forteller forskeren.

En bryter ble flyttet. Nå kan brukerne selv starte ventilasjonsanlegget ved behov, i stedet for at ventilasjonen blir styrt av en sentral.

Luftveisplager og forkjølelse

Forskerne fant også at skoler som er underdimensjonert i forhold til antallet elever, får problemer med både rot og innetemperatur.

Blant annet blir det da vanskelig å møblere langt nok ut fra veggen og radiatorene, slik at varmen kan strømme fritt og fordele seg i klasserommet.

– Når møbler står helt inntil radiatoren er det klart at den som sitter nærmest opplever intens varme, mens de som sitter mot midten i rommet fryser, forteller forskeren.

En av lærerne i undersøkelsen forteller:

«Jeg tenker spesielt på elevene. Som lærer kan jeg jo bevege meg og dermed holde meg i varmen. Elevene må jo sitte i ro. På kalde dager får de lov å sitte med ytterjakke på eller de får et ullteppe.»

Samtidig som det er kaldt om vinteren, kan det i gamle skolebygg bli glovarmt om sommeren.

På en av skolene målte forskerne 32 grader inne på sommerstid. De varierende temperaturforholdene gjør at mange plages med forkjølelse og tørr inneluft som også er dårlig for luftveiene.

I tillegg gir svingningene i temperatur og bruken av panelovner andre problemer som en av de intervjuede forteller om: Det er mange hender på en skole. Noen skrur opp og noen skrur igjen. Glemmer det og da blir det kaldt dagen etter.

Lite dagslys og trangboddhet

Forskerne fant også at flere skoler hadde for lite dagslys. De hadde heller ikke vinduer som kunne åpnes.

– Slike vinduer anbefaler vi å bytte. For å oppnå god nok luftkvalitet sjokkluftes det ofte i friminuttene. Da må vinduene kunne åpnes. Solavskjerming og ekstra ovner er tiltak som er relativt enkle å få på plass, men som har stor praktisk betydning, sier Wågø.

Lite plass var også et problem som påvirket både skole- og arbeidsdag på annet vis. Mange klasserom ble opprinnelig bygget for mindre klasser. Det fører til at dagens elever må slå sammen pultene for å få plass til alle. Det kan skape unødig uro.

Mange skoler er i tillegg plaget med rot, fordi det rett og slett er for trangt. I tillegg så forskerne at manglende garderobeplass gjorde problemene enda tydeligere.

– Dette påvirker også renholdet negativt. Det er ikke lett å vaske når det flyter av yttertøy og sekker på gulvene, sier forskeren.

Løsningen var å rydde i garderobene og sørge for at ting ikke flyter. Det ble innført bruk av innesko i trange rom der renholdet er vanskelig.

Astma- og allergiforbundet eier prosjektet

At prosjektet har fått en varm mottakelse fra skolenes brukere overrasker ikke Kai Gustavsen, prosjektleder i Astma- og allergiforbundet. Det er forbundet som eier dette prosjektet.

– Bare i 2019 fikk vi over 500 henvendelser om inneklima i alt fra boliger til yrkesbygg og skoler, sier han. Den gode nyheten er at inneklima kan påvirkes. Det er nødvendigvis verken dyrt eller komplisert.

– Målet med dette prosjektet er å finne fram til forskningsbasert kunnskap som vi kan bruke i rådgivingen vår. Det vil vise at det er mulig å omsette kunnskapen i praksis på en relativt enkel måte, slik at inneklimaet bedres, opplyser han videre.

Gustavsen trekker også fram at det er viktig å involvere brukerne. I dette prosjektet er både elever og ansatte viktige ressurser. Dette krever også at de som bruker skolebygget, må samarbeide og snakke sammen om utfordringer i det fysiske miljøet.

– Vår erfaring er at dette bidrar til økt trivsel. De som bruker klasserommet ser at det nytter å gjøre noe, sier Gustavsen.

– Astma- og allergiforbundet oppdaterer jevnlig sine nettsider der vi samler all relevant kunnskap om blant annet inneklima fordi formidling av kunnskap er viktig for å forebygge et dårlig inneklima som kan medføre helseskade. Resultatene fra dette prosjektet vil bli et viktig bidrag, sier han.

Blir nettbasert verktøykasse

Nå iverksetter de tre skolene i undersøkelsen tiltak basert på forskernes forslag til løsninger.

I neste fase skal forskerne foreta nye målinger, intervjuer og spørreundersøkelser for å se hvilken effekt tiltakene har hatt. Basert på resultatene skal de utvikle en nettbasert verktøykasse der skolene kan få råd om løsning på de problemer de måtte ha innenfor ulike kategorier, som tørr luft, dårlig akustikk og andre utfordringer med inneklima.

De som bruker verktøyet fyller inn sin rolle på skolen og får opp forslag til løsninger og tiltak. Verktøykassen skal inneholde alt fra enkle løsninger som kan gjennomføres av lærere og elever i klasserommet, til større tiltak som krever fagfolk.

Skolens driftstekniker eller vaktmester og renholdstjeneste vil kunne hente frem forslag og løsninger som de kan ta i bruk.

Ansatte i skolens bedriftshelsetjeneste og kommunens miljørettede helsevern vil også ha en viktig rolle i arbeidet, gjennom å støtte og veilede ledere, ansatte og elever.

Prosjektet og den digitale verktøykassen skal sluttføres høsten 2020 og lanseres sommeren etter.

Om prosjektet

Prosjektet Skoler på vent er et samarbeid mellom Trondheim kommune, NTNU, Sintef Byggforsk og NAAF med en varighet på to år. Extrastiftelsen har finansiert prosjektet og Trondheim kommune. NAAF og NTNU går inn med egeninnsats.

Målet med prosjektet er å finne enkle og effektive tiltak for bedring av inneklimaet i skoler som er satt på vent fordi bygningen skal rehabiliteres, rives, erstattes med nybygg eller der situasjonen for skolebygget er uavklart og inneklima ikke optimalt.

Les mer om prosjektet