Fedmeopererte savner oppfølging

Kvinner som har gjennomgått fedmekirurgi savner oppfølging fra psykolog. Uforutsette problemer krever tettere individuell veiledning.

Published
Fedmekirurgi gir hurtig vekttap, men har sin pris. Huden som har blitt strukket og tøyd i alle år blir igjen – i overflod. (Foto: Tine Dyrkorn)
Fedmekirurgi gir hurtig vekttap, men har sin pris. Huden som har blitt strukket og tøyd i alle år blir igjen – i overflod. (Foto: Tine Dyrkorn)

Karen Synne Groven ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo har forsket på hvordan livet endrer seg for kvinner som har gjennomgått fedmekirurgi.

– Livssituasjonen blir en helt annen, sier hun.

– Mye blir bedre, men det oppstår også uforutsette problemer som begrenser livet til kvinnene på andre måter enn hva som var tilfellet før operasjonen.

Tettere personlig veiledning

Det meste av oppfølgingen kvinnene fikk etter inngrepet besto av gruppebasert trenings- og kostholdsveiledning. Groven etterlyser mer individuell oppfølging.

– Kvinnene er så ulike, og operasjonen virker svært forskjellig på hver enkelt av dem. Da er det kanskje et lite paradoks at det meste av behandlingen etter inngrepet er gruppebasert, sier hun.

– Det virker som det individuelle kommer som et supplement til gruppebehandlingen. Dette burde kanskje vært annerledes.

Samtidig savnet kvinnene i studien oppfølgning fra psykolog.

– Psykologhjelp er ikke noe disse kvinnene tilbys automatisk, det er noe de ofte må kjempe seg til, sier Groven.

Hun tror psykologtilbud burde være en del av oppfølgingen, siden så mange av de opererte har hatt langvarige problemer med mat på ulike måter. Har du spiseproblemer, forsvinner ikke disse nødvendigvis sammen med vekttapet.

Prisen å betale

Fedmekirurgi er ikke motorveien til lykke. Det følger bivirkninger av inngrepet, og de er ikke alltid så enkle å forutsi på forhånd.

– Først etter inngrepet kommer problemene, som den enkelte nesten er nødt til å oppleve selv for å forstå, forteller Groven.

Drømmen om en slank kropp og et hurtig vekttap trumfer de fleste advarsler om dårlig vitaminopptak og jernmangel. For noen som har vært på evig slankekur hele livet og sliter med sykelig overvekt og redsel for å dø, er vitaminmangel er lav pris å betale for å bli slank.

Bivirkningene varierer veldig fra person til person.

Noen blir syke når de spiser, og får smerter ved inntak av mat og drikke. Andre opplever ikke dette i det hele tatt. På grunn av dårlig opptak av jern og vitaminer blir mange trøtte og slappe og må gå på medisiner. Tarmen tar rett og slett ikke opp nok næring.

– Enkelte av kvinnene fikk alvorlige komplikasjoner som indre blødninger, tarmslyng og arrvev i magen. Noen holdt rett og slett på å dø, forteller Groven.

De fleste sliter med løs hud. En person som raser ned nesten femti kilo på et år blir kvitt mye fett, men huden forsvinner ikke. Huden, som har blitt strukket og tøyd i alle år, blir igjen.

– Løs hud har stor betydning for hvordan kvinnene har det, sier Groven.

– Plutselig innser de at det blir vanskelig å operere vekk all huden. Flere erfarte dessuten at det var lange ventelister og strenge kriterier for å få innvilget plastiske operasjoner.

Varierende oppfølging

Karen Synne Groven har forsket på hvordan livet etter fedmekirurgi arter seg. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)
Karen Synne Groven har forsket på hvordan livet etter fedmekirurgi arter seg. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)

Groven har fulgt 22 kvinner i alderen 24 til 54 år som ved ulike sykehus gjennomgikk såkalt gastric bypass, et kirurgisk inngrep der magesekken snevres inn med to tredjedeler. I tillegg kobles deler av tynntarmen om.

Hensikten er effektivt og varig vekttap.

Halvparten av kvinnene Groven intervjuet i studien fulgte et rehabiliteringsopplegg etter operasjonen. Den andre halvparten gjorde det ikke.

Oppfølgingen kvinnene fikk hadde stor betydning for hvordan livssituasjonen ble i etterkant. Etter operasjonen skulle kvinnene både endre livsstil og forholde seg til bivirkninger av inngrepet.

– Det varierte veldig hva slags oppfølging kvinnene fikk. De ulike sykehusene hadde varierende tilbud til kvinnene. Noen hadde ikke oppfølging i det hele tatt, forteller hun.

Hvem blir operert?

Nesten 80 prosent av de som tar en slik operasjon er kvinner. Og de er en svært variert gruppe.

Men kvinnene i Grovens studie har til felles at de forgjeves hadde forsøkt å slanke seg, og fryktet alvorlig sykdom som følge av sin overvekt. Derfor ønsket de å komme sykdommene i forkjøpet.

– De var redde for å dø fra barna sine eller få alvorlige følgesykdommer. De følte seg stigmatisert og utenfor, og de ville bli sett som seg selv, ikke bare som tjukke, sier Groven.

Groven undersøkte kvinnenes mat- og treningsvaner før og etter inngrepet.

Mange hadde hatt et vanskelig forhold til mat. Flere trøstespiste og overspiste i årevis før operasjonen, sier Groven.

Kvinnenes forhold til trening varierte. Noen hadde sjelden eller aldri trent. Disse hadde imidlertid drevet med andre former for fysisk aktivitet.

Andre hadde trent aktivt inntil et visst punkt, men blitt gravide eller fått kroppslige plager som gjorde treningen vanskelig. Og de slet med tung pust på grunn av overvekten.

– De fleste hadde forsøkt ulike treningsformer, men hadde veldig ulikt forhold til det, forteller Groven.

Fremtiden

Det er gjort lite forskning på både hvem som blir operert og hvordan livene dere endrer seg over lang tid etter inngrepet.

Spørsmålet er hva som skjer dersom vekta begynner å øke igjen. Hvordan takler kvinnene det?

– Det er mye skam forbundet med vektøkning etter fedmeoperasjon. Det hadde vært interessant å snakke med disse kvinnene igjen om fem til syv år, avslutter Groven.