Gir vi for mye sterke medisiner til psykisk syke, særlig til dem som har det aller verst og blir innlagt igjen og igjen?

Det er spørsmålet en gruppe danske forskere fra blant annet Syddansk Universitet (SDU) stiller på bakgrunn av en vitenskapelig gjennomgang av den internasjonale utviklingen de siste 50 årene.

Hver fjerde får en miks av antipsykotiske medisiner

Tallene viser at rundt hver fjerde psykiatriske pasient i dag får en kombinasjon av ulike typer antipsykotisk medisinering – til tross for at faglige retningslinjer bare anbefaler ett medikament om gangen.

– Vi ser en tendens til at flere pasienter i psykiatrien får en kombinasjon av ulike farmakologiske behandlinger, uten at de nødvendigvis blir bedre, sier Mikkel Højlund, førsteamanuensis i psykiatri ved SDU. Han er en av forskerne bak studien.

Højlund er også lege på psykiatrisk avdeling i Aabenraa i Region Syddanmark, og i sitt daglige arbeid med pasienter har han sett den utviklingen som han nå har dokumentert: En økning i medisinering med tvilsom effekt og økende rapporter om bivirkninger som smerter, stivhet og skjelvinger.

– Du får flere bivirkninger når du tar flere ulike typer antipsykotiske medisiner. Derfor bør vi se mer kritisk på behandlingen vi gir og vurdere hvor vi kan gjøre det bedre ved å gi mindre medisiner, sier han.

– Med den kunnskapen vi har nå, kan vi si at dagens behandling av psykiatriske pasienter ikke er særlig effektivt.

Hva er konsekvensene av mer medisiner?

I en ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Psychiatry har Mikkel Højlund og kolleger analysert data fra nesten 4,5 millioner psykiatriske pasienter fra hele verden mellom 1970 og 2023.

Konklusjonen er at det er en trend i retning av å kombinere medisiner, såkalt «polyfarmasi», uten at skadevirkningene er klarlagt.

Det store spørsmålet er om det er vanskeligere å bli frisk hvis man får en kombinasjon av flere ulike typer medisiner. Det gir ikke den nye studien noe svar på. Den viser kun en trend på tvers av pasientgrupper:

• Rundt 5 prosent av pasientene med demens får mer enn én antipsykotisk medisin.
• Det samme gjelder 10 prosent av pasientene med bipolar lidelse.
• Øverst på listen ligger schizofrenidiagnosen, der 33 prosent av pasientene får flere medisiner samtidig.

Denne trenden kan være et problem, ifølge forskerne bak studien. Det gir i hvert fall flere bivirkninger, og det er også forbundet med 19 prosent økt risiko for død sammenlignet med å ta bare ett medikament.

Er det medisinene som er årsaken?

Det er imidlertid ikke bevist at det er akkurat den økte medisineringen som forårsaker problemene. Det påpeker Jari Tiihonen, doktorgradsstipendiat i psykiatri ved Karolinska Institutet i Sverige:

«Konklusjonen er på en måte åpenbar», skriver han i en vitenskapelig kommentar til den nye studien, som også er publisert i The Lancet Psychiatry.

Det å ta flere typer medisiner gjør det ikke nødvendigvis vanskeligere å bli bedre. Funnene kan like gjerne forklares med at man lider av en alvorlig psykisk sykdom og derfor har flere symptomer og trenger mer komplisert behandling.

Tiihonen påpeker også at studien ikke skiller mellom hvilke typer medisiner det er snakk om. «Noen kombinasjoner har faktisk vist seg å være gunstige, mens andre er mer problematiske», skriver han og understreker at pasienter med demens er mest utsatt.

Samlet sett ser han likevel studien som et viktig skritt i retning av mer kunnskap om når bruk av ulike typer medisiner faktisk er skadelig for pasienten.

Flere bivirkninger rammer pasientene

Mikkel Højlund og kollegene hans understreker noen av de samme usikkerhetsmomentene. De kan ikke si at polyfarmasi er et problem, de kan bare peke på at det er en økende tendens og at pasientene opplever flere bivirkninger.

– Det første steget i studien vår er å beskrive hva praksisen er. Deretter må vi undersøke hvordan vi finner ut hvem som har nytte av kombinasjonsbehandling og hvem som blir verre av det, sier han.

Højlund har særlig fokus på én gruppe pasienter, forteller han. De med schizofrenidiagnoser og alvorlige psykoser, som ofte blir innlagt igjen og igjen.

– Det er vanskelig å hjelpe fordi denne gruppen. Behandlingen vi har, er ikke særlig effektiv.

Han understreker at schizofrenipasienter er de som opplever flest bivirkninger av medisinene sine.

– Det er ikke slik at jeg ønsker å rette pekefingeren mot noen. Schizofreni er rett og slett en alvorlig sykdom, og vi må være nøye med hvilke typer medisiner vi gir, særlig til den pasientgruppen som sliter mest.

Kombinasjoner testes ikke

En mulig forklaring på symptomene kan også være at det er feil pasienter som får kombinasjonsbehandling.

I det minste mangler det evidens for effekten blant dem som er mest utsatt, påpeker flere forskere.

En svensk-finsk studie har for eksempel påpekt at å kombinere antipsykotiske medisiner nesten aldri testes på personer med schizofrenidiagnose. De blir ofte valgt bort i kontrollerte studier.

– Vi trenger mer forskning som tar utgangspunkt i virkeligheten for personer med de alvorligste psykiske lidelsene, sier Højlund.

Nå vil han gjennomføre en studie av antipsykotisk medisinering blant danske pasienter og identifisere mer spesifikt hvilke pasienter som har størst risiko for bivirkninger.

Referanser:

Mikkel Højlund mfl.: Prevalence, correlates, tolerability-related outcomes, and efficacy-related outcomes of antipsychotic polypharmacy: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Psychiatry, 2024. (Sammendrag) DOI: 10.1016/S2215-0366(24)00314-6

Heidi Taipale mfl.: Representation and Outcomes of Individuals With Schizophrenia Seen in Everyday Practice Who Are Ineligible for Randomized Clinical Trials. JAMA Psychiatry, 2022. DOI: 10.1001/jamapsychiatry.2021.3990

Johannes Schneider-Thoma mfl.: Second-generation antipsychotic drugs and short-term somatic serious adverse events: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Psychiatry, 2019. (Sammendrag) DOI: 10.1016/S2215-0366(19)30223-8

Christopher Lawrence mfl.: Antipsychotic polypharmacy and high-dose antipsychotic therapy compared to antipsychotic monotherapy at standard doses in schizophrenia – a systematic review. Journal of Psychopharmacology, 2024. DOI: 10.1177/0269881124130365

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Da produsentene selv betalte for studien, virket medisinen plutselig bedre

Øker sæd fra eldre menn risikoen for å få barn med utviklings­forstyrrelser?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev