Forskning viser at det globalt er en tendens til å kombinere medisiner i psykiatrien uten å avklare mulige bivirkninger.(Illustrasjon: Canva / Ditte Svane-Knudsen)
Folk med psykiske lidelser får mer medisiner og flere bivirkninger – og det er «ikke særlig effektivt»
Hver fjerde psykiatriske pasient får en kombinasjon av ulike antipsykotiske medisiner – til tross for at det bare anbefales ett medikament om gangen. Det viser en gjennomgang av internasjonale data.
Anders HaubartMadsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Gir vi for mye sterke medisiner til
psykisk syke, særlig til dem som har det aller verst og blir innlagt igjen og
igjen?
Det er spørsmålet en gruppe danske
forskere fra blant annet Syddansk Universitet (SDU) stiller på bakgrunn av en
vitenskapelig gjennomgang av den internasjonale utviklingen de siste 50 årene.
Hver fjerde får en miks av antipsykotiske medisiner
Tallene viser at rundt hver fjerde
psykiatriske pasient i dag får en kombinasjon av ulike typer antipsykotisk
medisinering – til tross for at faglige retningslinjer bare anbefaler ett
medikament om gangen.
– Vi ser en tendens til at flere pasienter
i psykiatrien får en kombinasjon av ulike farmakologiske behandlinger, uten at
de nødvendigvis blir bedre, sier Mikkel Højlund, førsteamanuensis i psykiatri
ved SDU. Han er en av forskerne bak studien.
Højlund er også lege på psykiatrisk avdeling i
Aabenraa i Region Syddanmark, og i sitt daglige arbeid med pasienter har han
sett den utviklingen som han nå har dokumentert: En økning i medisinering med
tvilsom effekt og økende rapporter om bivirkninger som smerter, stivhet og
skjelvinger.
– Du får flere bivirkninger når du tar
flere ulike typer antipsykotiske medisiner. Derfor bør vi se mer kritisk på
behandlingen vi gir og vurdere hvor vi kan gjøre det bedre ved å gi mindre
medisiner, sier han.
– Med den kunnskapen vi har nå, kan vi si
at dagens behandling av psykiatriske pasienter ikke er særlig effektivt.
Hva er konsekvensene av mer medisiner?
I en ny studie publisert i det anerkjente
tidsskriftet The Lancet Psychiatry har Mikkel Højlund og kolleger analysert
data fra nesten 4,5 millioner psykiatriske pasienter fra hele verden mellom
1970 og 2023.
Konklusjonen er at det er en trend i
retning av å kombinere medisiner, såkalt «polyfarmasi», uten at
skadevirkningene er klarlagt.
Det store spørsmålet er om det er
vanskeligere å bli frisk hvis man får en kombinasjon av flere ulike typer
medisiner. Det gir ikke den nye studien noe svar på. Den viser kun en trend på
tvers av pasientgrupper:
Rundt 5 prosent av pasientene med demens
får mer enn én antipsykotisk medisin.
Det samme gjelder 10 prosent av pasientene
med bipolar lidelse.
Øverst på listen ligger
schizofrenidiagnosen, der 33 prosent av pasientene får flere medisiner
samtidig.
Denne trenden kan være et problem, ifølge
forskerne bak studien. Det gir i hvert fall flere bivirkninger, og det er også
forbundet med 19 prosent økt risiko for død sammenlignet med å ta bare ett
medikament.
Er det medisinene som er årsaken?
Det er imidlertid ikke bevist at det er
akkurat den økte medisineringen som forårsaker problemene. Det påpeker Jari
Tiihonen, doktorgradsstipendiat i psykiatri ved Karolinska Institutet i
Sverige:
«Konklusjonen er på en måte åpenbar»,
skriver han i en vitenskapelig kommentar til den nye studien, som også er
publisert i The Lancet Psychiatry.
Det å ta flere typer medisiner gjør det
ikke nødvendigvis vanskeligere å bli bedre. Funnene kan like gjerne forklares
med at man lider av en alvorlig psykisk sykdom og derfor har flere symptomer og
trenger mer komplisert behandling.
Annonse
Tiihonen påpeker også at studien ikke
skiller mellom hvilke typer medisiner det er snakk om. «Noen kombinasjoner har
faktisk vist seg å være gunstige, mens andre er mer problematiske», skriver
han og understreker at pasienter med demens er mest utsatt.
Samlet sett ser han likevel studien som et
viktig skritt i retning av mer kunnskap om når bruk av ulike typer medisiner
faktisk er skadelig for pasienten.
Flere bivirkninger rammer pasientene
Mikkel Højlund og kollegene hans
understreker noen av de samme usikkerhetsmomentene. De kan ikke si at
polyfarmasi er et problem, de kan bare peke på at det er en økende tendens og
at pasientene opplever flere bivirkninger.
– Det første steget i studien vår er å
beskrive hva praksisen er. Deretter må vi undersøke hvordan vi finner ut hvem som
har nytte av kombinasjonsbehandling og hvem som blir verre av det, sier han.
Højlund har særlig fokus på én gruppe
pasienter, forteller han. De med schizofrenidiagnoser og alvorlige psykoser,
som ofte blir innlagt igjen og igjen.
– Det er vanskelig å hjelpe fordi denne
gruppen. Behandlingen vi har, er ikke særlig effektiv.
Han understreker at schizofrenipasienter
er de som opplever flest bivirkninger av medisinene sine.
– Det er ikke slik at jeg ønsker å rette
pekefingeren mot noen. Schizofreni er rett og slett en alvorlig sykdom, og vi må være
nøye med hvilke typer medisiner vi gir, særlig til den pasientgruppen som
sliter mest.
En mulig forklaring på symptomene kan også
være at det er feil pasienter som får kombinasjonsbehandling.
I det minste mangler det evidens for
effekten blant dem som er mest utsatt, påpeker flere forskere.
Annonse
En svensk-finsk studie har for eksempel
påpekt at å kombinere antipsykotiske medisiner nesten aldri testes på personer
med schizofrenidiagnose. De blir ofte valgt bort i kontrollerte studier.
– Vi trenger mer forskning som tar
utgangspunkt i virkeligheten for personer med de alvorligste psykiske
lidelsene, sier Højlund.
Nå vil han gjennomføre en studie av
antipsykotisk medisinering blant danske pasienter og identifisere mer spesifikt
hvilke pasienter som har størst risiko for bivirkninger.
Referanser:
Mikkel Højlund mfl.: Prevalence, correlates,
tolerability-related outcomes, and efficacy-related outcomes of antipsychotic
polypharmacy: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Psychiatry, 2024. (Sammendrag) DOI:
10.1016/S2215-0366(24)00314-6
Johannes Schneider-Thoma mfl.: Second-generation antipsychotic drugs and
short-term somatic serious adverse events: a systematic review and
meta-analysis. The Lancet Psychiatry, 2019. (Sammendrag) DOI:
10.1016/S2215-0366(19)30223-8