I dag er det ingen aldersgrense for menn som ønsker offentlig fertilitetsbehandling. Dansk professor mener at en aldersgrense på 50-55 år ville vært passende.(Foto: Gorm Kallestad/NTB)
Øker sæd fra eldre menn risikoen for å få barn med utviklingsforstyrrelser?
Ja, sier en gruppe danske forskere, som foreslår en aldersgrense for menn i offentlig fertilitetsbehandling. Men hva er det i sæden som utgjør en risiko?
Sara Oline MartiniJørgensenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Menns sædkvalitet blir dårligere med alderen. Det kan få betydning for barna deres hvis de velger å få dem sent i livet.
– Når menn får barn når de er over 50-55 år, øker risikoen for at barnet får autisme eller schizofreni, forteller Anja Pinborg til Videnskab.dk.
Hun er professor i reproduksjonsmedisin ved Rigshospitalet i Danmark og er en av de sju legene bak forslaget om en aldersgrense.
Forslaget bygger blant annet på en metaanalyse fra 2018 som gikk gjennom forskning på området og kom fram til at barn av eldre fedre har større risiko for å få autisme og schizofreni.
En annen studie fra 2023, utført av den britiske reproduksjonsbiologen John Aitken, viser noe lignende. Nemlig at risikoen for visse sykdommer øker i takt med at far blir eldre.
Hva er det i mannens sæd som utgjør en risiko?
DNA-skadet sæd
I dag er det ingen aldersgrense for menn i offentlig fertilitetsbehandling, mens kvinner ikke får assistert befruktning i Norge etter at de har fylt 46 år. Ved offentlige klinikker er aldersgrensen ofte 39 eller 40 år for kvinner.
Selv om menn kan være fertile hele livet, påvirker likevel alderen sædkvaliteten, forklarer Peter Humaidan. Han er professor ved Institutt for Klinisk Medisin på Aarhus Universitet.
Når menn blir eldre, påvirkes sæden av den biologiske aldringen ved at det blir flere DNA-skader. Det er dette som kan føre til sykdommer hos barnet, forklarer han.
– Når mannen er rundt 45 år, begynner han å få en økning av DNA-skadede sædceller, sier han.
Strengene som holder sædcellens DNA sammen, kan oppleve brudd, og dette kan føre til defekte befruktede egg.
Det betyr at eggets utvikling stopper opp under dyrkingen og at graviditeten uteblir, at det oppstår en spontanabort eller at barnet fødes med høyere risiko for eksempelvis autisme, forklarer Humaidan.
Sædcellens DNA-sekvens endres også med årene. Det oppstår såkalte «punktmutasjoner», en utvikling som kan påvirke barnets arvemateriale og potensielt hemme barnets vekst, forklarer Anja Pinborg.
Dobbelt så mange mutasjoner
Mutasjoner i sædcellen kan føre til endringer i barnets arvemateriale. Mannen kan altså overføre sine DNA-skader til barnet.
Risikoen for denne typen overføring ble påvist i en islandsk studie fra 2012. Her kom forskerne frem til at antallet mutasjoner hos barnet i høy grad avhenger av farens alder.
Annonse
Søren Besenbacher, postdoktor ved Bioinformatics Research Center ved Aarhus Universitet, uttalte seg den gangen om resultatene til Videnskab.dk:
– Et barn som har en far som er rundt 20 år ved fødselen, har for eksempel rundt 40 mutasjoner i sitt genom (arvemateriale, red.anm.).
– Er faren derimot 40 år gammel, er antallet mutasjoner hos barnet dobbelt så stort.
Økt risiko for autisme og schizofreni
Antallet mutasjoner henger sammen med risikoen for å utvikle genetiske sykdommer som Apert syndrom og akondroplasi eller nevrologiske sykdommer som schizofreni og autisme, forklarer Søren Besenbacher.
Metaanalysen fra 2018 konkluderer med at risikoen for autisme øker fra cirka 1 prosent til cirka 2,5 prosent dersom far er over 50 år – sammenlignet med fedre under 29 år.
Risikoen for schizofreni øker fra cirka 1 prosent til cirka 1,4 prosent hvis far er mellom 45 og 50 år. Dersom far er over 50 år, øker risikoen med 2 prosent.
– Det er fortsatt ikke en stor risiko, men den øker betraktelig, forteller Anja Pinborg til Videnskab.dk.
Anja Pinborg mener at aldersgrensen bør være rundt 50 til 55 år. I Finland og Sverige har de allerede satt en øvre aldersgrense for offentlig fertilitetsbehandling for menn – som ligger på 55 år.
– Det er omtrent her at risikoen øker for genetiske forandringer i sædcellene som utgjør en risiko for barnet, sier hun.
Det er også et annet, etisk synspunkt som får henne og hennes kolleger til å foreslå en aldersgrense.
Annonse
– Vi mener at det bør være en rimelig sannsynlighet for at far er i live til barnet fyller 18 år, sier Pinborg.
Hun er klar over motargumentet om at ingen har garanti for morgendagen og at sykdom kan ramme tilfeldig.
– Det er riktig, men vi kommer heller ikke utenom at risikoen for demens og kreft øker med årene, sier hun.
Er det statens oppgave å blande seg inn i hvem som skal få støtte til å få barn? Kan det ikke ses som ett inngrep i den personlige friheten?
– Jo, det kan du helt sikkert bruke som et argument. Derfor har vi også reist debatten. Men når det gjelder komplikasjoner, belastninger og sykdommer hos fremtidige barn, er det jo allerede en del som reguleres av staten eller nasjonale retningslinjer, som kvinnens alder, BMI og vurdering av foreldreegnethet, svarer hun og fortsetter:
– Her mener vi ikke at mannens alder er et unntak, siden den har innflytelse på de kommende barna. Vi diskuterer heller ikke en lovgrense, men etterlyser en retningslinje for når fertilitetsbehandling med offentlig støtte bør gjennomføres i forhold til mannens alder.
